Må si at på denne dagen i fjor var en total annerledes dag, i motsetning til i dag. I fjor var jeg sørpå, og nøt solstrålene selv om jeg savnet så inderlig hjem, og misunnet alle som hadde vært til fjells. På denne dag i fjor leverte jeg og Kamilla inn den første episoden av podkasten vi lagde i forbindelse med en oppgave vi hadde den gang. Jeg husker det var så utrolig gøy å spille inn den podkasten! Podkast er faktisk noe jeg kunne drevet med.
På denne dag i fjor var det nydelig vær i Kristiansand. Det var sol, og det var et vær der jeg egentlig ikke trengte jakke. Jeg og Kamilla gikk aller først på kafé. Min favoritt kafé i Kristiansand, Dampbageriet. Der har de så fryktelig gode bakevarer. Før vi gikk rundt å nøt solen i byen.
I dag, ett år senere, har jeg flyttet hjem igjen. Til den lille bygda mii oppe i nord. Her sitter jeg i karantene, fordi et virus har tatt over verden. Jeg får ikke gå i butikken, eller være i nærheten av folk. Men det jeg kan gjøre er å dra på tur, kjøre bil eller scooter og egentlig alt som ikke innebærer å treffe folk. Det er egentlig helt greit. I dag er været grått, og kjedelig. Det er mildt, med litt snø i lufta. Jeg holder nå på med bacheloroppgaven, og er på min siste etappe før jeg er ferdig med studiet.
I fjor hadde jeg også fått dilla på Riverdale, og jeg må si.. jeg har enda dilla. Det er endelig kommet sesong 4, og jeg ser det hver gang jeg kan. De legger også ut episoder med store mellomrom, så da er det jo ekstra mye venting..
NRK-serien 22. juli som er en del av bacheloroppgaven min.
3. Hva har du på deg akkurat nå?
Akkurat nå har jeg bare på meg en hettegenser og undertøy.
4. Når våknet du i dag?
Jeg tror jeg våknet rundt 07-08. Jepp, og det til tross for at jeg faktisk har fri, sitter i karantene og kan sove så lenge jeg vil.
5. Hva gjør du helst en fredagskveld?
Elsker fredagskvelder. Aller helst så tilbringer jeg kvelden med familie, spise noe god mat, spille noe spill, eller ser på tv sammen.
6. Låta som får deg i bra humør?
Det er så mange sanger som får meg i et skikkelig godt humør, men hvis jeg må velge så blir det: Tove Lo – Talking Body.
7. Låta som får deg inn i tankeverden?
Hmm, det må nok bli: Lewis Capaldi – Bruises.
8. Fortell en fun fact om deg selv?
Jeg elsker å synge høyt når jeg er alene. Da må jeg finne sanger jeg kan, som jeg kan synge på, hah.
9. Favoritt komiker?
Nå har jeg ikke sett så fryktelig mye på komikere, eller vet hvem som er morsomst, men de jeg har favorisert hittil er Erlend Osnes og Ørjan Burøe av det lille jeg har sett.
10. Hva gjør du akkurat nå?
Nå sitter jeg og ser på at Daniel maler kjøkkenet, mens jeg skriver litt blogginnlegg. Vi er på dag to eller tre av karantene, og han klarer ikke holde ræva i ro, hah!
Porsanger kommune innførte på søndag at alle som hadde oppholdt seg i Sør-Norge mer enn 24 timer etter 10. mars, skal i karantene i 14 dager så snart de kommer til kommunen. Det gjelder da både meg og Daniel.
Vi kom oss heldigvis hjem til nord igjen før hele Norge stengte, og det er jeg fryktelig glad for. Jeg vil så mye heller være her hjemme i karantene, enn i Kristiansand, og det er det flere grunner til:
Vi har INGENTING i leiligheta der nede, og da mener jeg INGENTING. Hvis vi skulle vært i karantene der, så måtte vi brukt masse penger på mat og diverse ting, og faktisk stor handlet. Her hjemme har vi stort sett alt vi trenger, så vi trengte faktisk bare kjøpe inn det lille vi manglet.
Her kan vi faktisk gå ut av huset, uten å være i kontakt med andre mennesker. Vi kan faktisk gå turer med Leo, eller kjøre scooter, uten å treffe på folk. Det er dessuten langt flere utendørs aktiviteter her oppe, kontra der nede, hvor vi ikke er i kontakt med andre mennesker.
Det er så mye mer vi kan finne på her oppe, kontra der nede, i karantene. Vi har et helt hus vi kan boltre oss på, og det er så mye ting vi kan fikse nå som vi har så mye tid. Deriblant male kjøkkenet, for vi har faktisk alt vi trenger fra tidligere male prosjekt.
Vi har ikke tv i Kristiansand, så det er mye bedre å se serie her hjemme med både tv og et bra anlegg.
Jeg tror dette skal gå veldig fint, for oss hvert fall. Nå får jeg virkelig tid til å ta det helt med ro, og ikke stresse med noe. Jeg har også en bacheloroppgave som skal jobbes med, men den skal jeg faktisk legge litt bort de dagene det er fint vær. Da er det litt for trasig å ikke være ute. I dag var det litt sol på starten av dagen, men vi venter en liten storm som skal treffe fylket i løpet av kvelden.
Ukens nedtur: Norge stoppa opp, og jeg sitter å tenker på alle bedriftene dette rammer og egentlig hele samfunnet, økonomisk sett.
Ukens høydepunkt: Det å faktisk klare å komme seg hjem igjen etter en uke sørpå. Det var jeg veldig spent på om vi klarte i disse corona-tider, men vi klarte det faktisk akkurat. Nå er det karantene i 14 dager..
Dagen i dag: har vi vært å kjørt litt scooter i det sinnssykt fine været. Det var en nydelig tur! Vi har også fått bort litt snø etter snøstormen som var i natt. Nå har vi sendt xc70´en med bergningsbil til Alta for å få dommen på hvor stor skaden er, og fikset det (hvis den ikke blir kondemnert). Det kommer til å ta litt tid, og vi forventer å være uten den en god stund framover.. Videre i kveld skal vi bare lage middag og slappe av.
Du søte karamell. Nå er det ikke bare panikk på et sted, nå er det på to.
Okei, vi kan starte med panikk nummer én. Bachelor-oppgaven. Jeg visste denne uken kom, men likevel kom den litt brått på. Jeg har de siste dagene hatt innføring i bachelor-oppgaven, og jeg føler meg overveldet. Det er så mye informasjon som skal kvernes og forstås. Hodet holder faktisk på å eksplodere. All denne informasjonen gjør nesten hele oppgaven skummel, jeg ble faktisk litt redd. Jeg tror likevel dette skal gå bra, men jeg har bare litt panikk. Jeg har nesten akkurat klart å lande på hva jeg skal skrive om, så håper bare at jeg har tatt riktig valg.
Panikk nummer to. Wow, dette corona-greiene tar jo faktisk helt av. Jeg skal egentlig ut å fly i morgen, fordi jeg skal hjemover til Nord igjen, etter å vært en liten uke her sørpå, men nå er jeg ganske så spent å se om jeg klarer å komme meg hjem. Blir flyplassen stengt? Blir flyene kansellert? Er jeg fast her? Jeg kjenner at det siste stedet jeg vil være fast, er her i sør.
Vi går en ganske så “spennende” tid i møte, og jeg lurer fryktelig på hvordan dette ender.
Wow! Disse åtte ukene har virkelig gått fort, og for en opplevelse!
Gjennom denne perioden har jeg lært mye om meg selv. Jeg har lært utrolig mye om dette yrket. Jeg har lært mye om iFinnmark.no. Det er så mye jeg har lært gjennom denne perioden, og det har vært en bratt læringskurve. Jeg har stortrivdes blant de ansatte i redaksjonen, og det er litt av en gjeng som sitter på kontoret i Lakselv, heh! Skal jeg være ærlig, så kommer jeg faktisk til å savne dem.
Likevel, det viktigste jeg har lært gjennom denne perioden, er at jeg ikke passer som journalist. Jeg trives ikke den rollen, og det har jeg fått skikkelig kjenne på gjennom denne perioden. Jeg har virkelig fått prøvd ut yrket, og gjennom dette innsett hvordan type jobber jeg per nå ikke passer til.
Det har absolutt ikke vært det samme som praksisperiodene på skolen. I praksisperiodene på skolen trodde jeg det bare var noe jeg trengte å bli vant til, men etter at jeg kom inn i en virkelig redaksjon, så har det virkelig gått opp for meg og det er en ærlig sak.
Det kan godt være at jeg “vokser inn” i yrket når jeg blir eldre, og at dette er et yrke som passer meg bedre om noen år, men her og nå er det ikke noe for meg. Jeg synes det er viktig å trives i jobben jeg skal gå til hver dag, og det gjør jeg ikke i denne jobben. Jeg skal for all del fullføre studiet, så har jeg hvert fall en utdanning i bakhånda, og det er jo tross alt bare et halvt år igjen.
iFinnmark fylte fem år, under praksisperioden min, og da ble det kake på kontoret!
Jeg er helt utslitt etter denne perioden. Jeg har aldri vært så sliten, eller hatt så ofte vondt i hodet som det jeg har hatt. Jeg kjenner det i både skuldre og nakke, at jeg virkelig har prøvd å gjøre mitt beste under oppholdet på iFinnmark. Jeg har virkelig gjort en innsats som jeg kan stå inne for, selv om jeg har hatt fryktelig liten motivasjon den siste tiden.
Jeg har fått gode tilbakemeldinger på det jeg har skrevet, og jeg er imponert over hva jeg har fått til denne lille perioden (som føltes som en evighet). Jeg har laget en oversikt over nesten alle sakene jeg har skrevet, nederst i innlegget.
Nå må jeg sørover igjen for en liten uke. Jeg skal ha innføring i bachelor-oppgaven, lage prosjektskisse, levere et refleksjonsnotat og begynne skrivingen. Jeg går mot den siste etappen av studiet, og det skal bli godt å bli ferdig.
For å kunne lese de sakene jeg har jobbet med, må du ha et abonnement på iFinnmark, da alle sakene jeg har laget er plussaker og bak betalingsmur.
Dagen i dag startet veldig fint. Vi sto opp når vi våknet og spiste frokost på hotellet. Vi har vært i Alta denne helgen, i all hovedsak for å dra på Stand-up i går kveld. Jeg har aldri vært på slikt tidligere, så det var en opplevelse i seg selv. Vi bestemte oss for å starte hjem litt tidligere enn planlagt i dag. Været var nydelig når vi startet fra Alta, men når vi kommer opp på Sennalandet er kraftig vind og snøfokk, selv med solen høyt oppe.
Når vi kommer litt lenger opp på fjellet, kommer vi forbi en gedigen skavl. Den er sikkert langt over to meter. Her forsvinner sikten, og vi bremser ned. Vi så INGENTING. Det ble helt hvitt. Plutselig står det en bil foran oss i ro, som har kjørt seg fast i en fokkskavl på veien. Den kom så brått på at vi rakk ikke reagere, før vi smalt rett inn i den.
Vi hadde heldigvis ikke så stor fart, et sted mellom 10 og 20 km/t, og det gikk bra med alle tre involverte. Det ble bare materielle skader på bilene. Det var så dårlig sikt på stedet, at vi var redd for at det skulle smelle enda en bil i oss og vi turte ikke bevege oss for mye utenfor bilen i frykt for å bli påkjørt. Vi ringte derfor politiet ganske fort.
Dette er første gang jeg opplever en kollisjon i en alder jeg husker. Det var ekstremt rart. Vi kom oss ned fra fjellet etter hvert, og på Skaidi fikk vi fylt ut skademelding før vi startet videre hjem. Bilen er ikke helt i orden, men vi kom oss hjem med den, og nå har vi valgt å parkere den frem til den er fikset. Når vi sto på fjellet så det ikke så ille ut, men nå som vi har sett litt nærmere på den er det nok litt større skader enn først antatt og ser ut til.
Nå har vi akkurat vært hos legen, siden begge har litt vondt i nakken, men alt ser ut til å være i orden med oss begge.
Ukens nedtur: Jeg har denne uken hatt litt lite motivasjon.
Ukens høydepunkt: Jeg og Daniel var på Stand-up show i går, og det var faktisk ganske artig. Jeg går veldig sjeldent på kulturelle ting, men det var faktisk veldig bra.
Dagen i dag: har virkelig vært litt av en dag. Vi våknet som normalt, gikk ned i frokostsalen på hotellet og spiste frokost. Vi starta hjem tidligere enn planlagt, men vi kom mye senere hjem enn forventet. Jeg skal fortelle dere hvorfor i et eget innlegg, men iFinnmark har faktisk laget en liten sak på vår lille hendelse i dag, som du kan lese HER (krever plussabonnement).
Jeg har gjort noe utrolig gøy denne uken! På mandag fikk jeg oppfylt en liten drøm. I forbindelse med en sak jeg skriver på iFinnmark, så har jeg nemlig fått bli med å brøyte med brøytebilen i Lakselv! Jeg har fått sitte langt over bakken, med en plog foran som kaster snøen høyt. Det var faktisk skikkelig gøy, og jeg storkoste meg de tre timene jeg fikk være med. Det er jo ikke hver dag man får bli med i en brøytebil, og det er en veldig viktig jobb for at vi vanlige folk skal kunne komme oss rundt med bil.
Nå går dette oppholdet hos iFinnmark mot slutten, og dette var faktisk min siste dag. Jeg kjenner jeg kommer til å savne gjengen på kontoret her, for det er en meget spesiell og trivelig gjeng, som virkelig har fått meg til å føle meg velkommen og en liten del av gjengen. Samtidig kjenner jeg at det skal virkelig bli godt å senke skuldrene litt.
Ukens sang: Adam Woods – Say You Won´t Let Go (Scared of Letting Go).
Ukens middag: Taco-tirsdag!
Ukens cravings: Sjokoladeis med sjokoladebiter, mm!
Ukens nedtur: Det tror jeg må være at Daniel reiste på sjøen igjen. Det er heldigvis bare én uke, så det skal nok gå bra, men det var litt trist likevel.
Ukens høydepunkt: Den skikkelig koselige helgen sammen med mamma og Hjalmar i Kunes. Vi har sett masse på en gammel serie fra NRK på DVD, nemlig Himmelblå, og det var faktisk ganske koselig. Vi har også fått kjørt litt scooter, spist god mat og spilt litt spill sammen. Alt i alt, en bra helg!
Dagen i dag: har vi sovet lenge, og sett på NRK-serien. Jeg har kjørt hjem i et fantastisk lys, som virkelig har gjort noe med humøret mitt og fått meg til å minnes hvorfor jeg elsker å bo her i oppe. Jeg har fått lastet av scooteren, ryddet på plass alt, og omorganisert på bilene. Nå skal jeg vaske litt klær, men ellers slappe helt av her i sofaen.
Det har blitt noen koselige snøscooterturer i forskjellig vær denne måneden.Herlig tur til Jotka i nyyydelig vær, bare noen minusgrader og full sol. Det ble plutselig tåke når vi begynte å nærme oss hjem, men solen dukket opp!
Månedens sang: Halsey – Still Learning.
Månedens høydepunkt: Det må kanskje bli Tromsøturen vi hadde den andre helgen i måneden. Det var skikkelig koselig å tilbringe tid sammen med familien til Daniel, når vi først samlet oss alle der. Det er sykt lenge siden vi har vært i Tromsø også, selv om vi mellomlander der stadig vekk.
Månedens opplevelse: Scooterturene, kanskje spesielt den turen jeg og Daniel hadde i midten av måneden. Der vi kjørte fra Skoganvarre og hjem til oss. Været var helt greit, men temperaturen var egentlig veldig fin. Jeg storkoste meg faktisk på den turen. Vi har også kjørt tur/retur til Jotka fra døren hjemme i et nydelig vær!
Månedens skole: Jeg har hatt den eksterne praksisen min hele denne måneden, og en oppdatering på det kommer når den er over i begynnelsen av mars.
Min kjære lille bestemor døde denne måneden, og det var utrolig trist.
Månedens vær: har variert veeeldig i temperatur. Det har kunne vært -20 grader den ene dagen, og neste dag kunne det faktisk være plussgrader. Har virkelig brukt temperaturmåleren flittig denne måneden, for å vite hvordan type klær jeg skal gå for den gjeldende dagen. Det har også snødd ganske mye denne måneden, og jeg blir imponert over snømengden som er kommet i år, sykt digg!
Månedens humør: har også variert. Det har stort sett vært bra, men jeg har hatt det litt tøffere enn normalt. Jeg har kommet meg så godt på humør fronten at det nå er så sjeldent at jeg har et dårlig humør, at det normale blir et bra humør. Denne måneden har vært veldig mye tyngre enn de andre. Men humøret i slutten av denne måneden har vært betraktelig bedre enn både starten og midten.
Månedens tanke: Jeg har tenkt veldig mye på livet denne måneden, og tenkt gjennom ganske mye. Det har vært mange tanker i omløp denne måneden. Så mye at jeg ikke klarer å sette ord på det, faktisk.
Måneden generelt: har alt i alt vært fin og bra, selv om den har vært litt tøff. Jeg har hatt det litt vanskelig på jobb fronten, bestemor har gått bort og begravelsen var både tøff og fin. Det har selvfølgelig vært mye bra denne måneden også, jeg har fått gode tilbakemeldinger på sakene jeg skriver i avisa, jeg har vært på ganske mange bra scooterturer, vi har vært i Tromsø og jeg har det ganske bra med Daniel.
Gud, jeg kjenner virkelig i kroppen at vi har kjørt mye snøscooter denne helgen. Det ble vel rundt 30 mil til sammen denne helgen faktisk. Det kjenner jeg spesielt i ryggen og rumpa, så det har vært litt vondt å sitte på kontoret i dag.
Nå er det ikke så veldig lenge igjen av praksisperioden min heller, og jeg kjenner at disse ukene har gått litt fort egentlig. Jeg kjenner også at det skal bli godt å bli ferdig nå. Det er faktisk bare én mandag igjen nå. Jeg har bare denne uken og neste uke igjen, og det er nesten litt rart.
Jeg merker spesielt på bloggen at jeg har hatt praksis, for oppdateringene her har vært i det sjeldne laget. Det har stort sett bare vært de faste ukens-innleggene mine, og det kan fort bli veldig kjedelig. Jeg har bare rett og slett ikke hatt overskudd av skriving til å oppdatere, og jeg har tatt ekstremt få bilder de siste ukene. Det er helt utrolig hvor få nye bilder jeg har i kamerarullen min. Innleggene blir også veldig kjedelig uten bilder. MEN, jeg kommer sterkere tilbake når jeg er tilbake i “min vanlige hverdag”.
Ukens nedtur: Jeg vet ikke hva som er ukens nedtur, jeg tror ikke jeg har noen nedturer denne uken.
Ukens høydepunkt: Scooterturene denne helgen! Det var skikkelig digg å få luftet hodet litt, selv om jeg bare var passasjer denne helgen. Min egen scooteren sto inne, siden vi har puttet på dekalkit på den, og det ble råbra!
Dagen i dag: har vi kjørt rundt 20 mil på scooter. Vi startet fra husdøren her hjemme, og kjørte helt opp til Jotka, og tilbake igjen. Det var forfriskende og været var skikkelig fint, nesten påskestemning, men nå er jeg skikkelig sliten. Vi har fått spist middag, og nå kjenner jeg meg klar for sengen.
Ukens nedtur: Begravelsen til bestemor var utrolig fin, og trist. Det var en vanskelig begravelse, og det virker så uvirkelig. Ellers har jeg hatt en tøff uke sånn psykisk. Det har vært den tøffeste uken på veldig, veldig lenge, og det kjenner jeg på. Jeg er ganske sliten nå.
Ukens høydepunkt: Det må faktisk bli dagen i dag, med scootertur og har kost meg veldig mye med kjæresten.
Dagen i dag: sto vi sent opp. Daniel lastet på snøscooterne. Vi så litt på tv og spiste frokost, samtidig som lillebror var innom. Vi fikk fylt bensin på scooterne, før vi kjørte opp til Skoganvarre. Derfra kjørte vi litt rundt i området, før vi bestemte oss for å faktisk prøve å kjøre hjem på scooter. Det går en løype fra Skoganvarre til Lakselv, og det ble faktisk en veldig fin tur. Vi kjørte opp til Skoganvarre igjen med bil for å hente bilen vår og hengeren som sto der oppe, før vi lagde middag sammen med lillebror. Kvelden tar vi rolig med tv og litt husarbeid.
Onsdag, og lyset brer seg over den lille bygda. Solen titter fram bak de lette skyene. Det er egentlig en veldig fin dag, en lys og mild dag, men likevel så tung.
Jeg har egentlig ikke innsett at du er helt borte, før jeg så kisten i kirka. Det er en merkelig følelse, og jeg klarer ikke helt å å forstå det. Det er så uvirkelig. Det er urettferdig. Skikkelig urettferdig. Jeg har så lyst til å skrike høyt. Selv om det var det beste for deg.
Den siste dagen jeg så deg i livet, lå du med store smerter i din egen seng. Jeg holdt hånden din, mens du fortalte om alle turene vi gikk i nabolaget da vi var små. Dagen jeg mistet bamsen min, og vi fortvilt gikk å leitet. Vi dro ofte til den gamle lekeplassen, som nå er blitt jevnet med jorden og blitt til parkeringsplass. Vi har så mange gode minner sammen bestemor.
Den siste dagen, følte jeg at du sa hadet til meg. Den dagen sa du at jeg måtte ta godt vare på meg selv. Den dagen, skjønte jeg at det ikke var lenge igjen, og bare to dager etterpå ble du sendt i all hast til sykehuset.
Det er ikke lett, men det gjør det litt lettere å vite at i kisten lå du å smilte. Du døde med det søte lille smilet om munnen. Det gjør det litt lettere å vite at du fikk slippe. Du ville ikke leve med smerten og ubehaget. Du fortalte meg gjentatte ganger at du hadde hatt et fint liv. Du hadde sett barna dine vokse opp, og få egne barn. Du hadde sett barnebarna vokse opp. Du fikk akkurat oppleve oldebarn. Du var klar for å gi slipp, selv om vi ikke var helt klar for å gi slipp på deg.
Nå er alt man trenger tid. Tid til å la det synke inn. Tid til å la såret gro.
🌹
Til ære for deg bestemor, kledde nesten hele gjengen seg i kofte. Plagget du elsket så høyt❤️
Ukens nedtur: At jeg har følt meg veldig sliten, og nedfor store deler av forrige uke. Det er ikke lett å gjøre noe man ikke trives med.
Ukens høydepunkt: Tromsø-turen denne helgen var utrolig fin, og koselig. Vi har jo ikke sett gjengen på en liten stund, så det var godt å se alle igjen.
Dagen i dag: er jeg tilbake på jobb. Kjenner jeg er ør i hodet, og trøtt ikke minst. Det er mandag liksom.. Ellers har jeg en del ting å gjøre når jeg kommer hjem etter jobb. Det blir nå en laaang uke kjenner jeg.
Jeg setter ekstra pris på livet, de dagene jeg virkelig får tid til å nyte. De dagene jeg får tid å havne i en herlig tankeboble om livet. Fundere på hvor bra man egentlig har det. De dagene hvor det er ekstra fint å gå tur, som denne mandagen.
Luften biter meg litt ekstra i kinnet. Himmelen er klar og svart, med flere tusen stjerner og en måne høyt oppe som kaster et svakt lys over den svarte skogen. Det er mørkt ute, men det er ikke mørkt. Snøen, månen og stjerne skaper et fantastisk lys over livet mitt. Den kalde luften klarner tankene mine, og jeg føler meg evig takknemlig.
Ikke alle dager lik. Noen dager priser jeg livet og nyter hvert sekund, ønsker at det aldri skal ta slutt. Andre dager føles som en byrde, som en tung sekk å bære. Av og til ønsker jeg å bare begrave hodet i puta og la dagen forsvinne, late som den aldri skjedde. Noen dager er jeg klar for å ta imot det som kastes mot meg, andre dager blir jeg slått i bakken av det første som kommer min vei. I dag var en av de vanskelige dagene.
Ukens cravings: Kjeks med sjokoladebiter, og minigulrøtter.
Ukens nedtur: I går ettermiddag gikk min kjære bestemor Ellen bort, og etterlater seg stor sorg i familien. Skrev innlegg om det i går.
Ukens høydepunkt: Det var gøy å prøvekjøre nye Yamaha Sidewinder i går på Gagga. De hadde demoscootere der man kunne få prøve. Så da dro jeg og lillebror sammen med pappa og Merete opp dit for å prøvekjøre litt.
Dagen i dag: har jeg virkelig slått på stortrommen. Jeg har ryddet, tørket støv, støvsugd og vasket huset siden jeg sto opp i morges. Jeg har fått vasket buret til Neo, og jeg har gått tur med Leo. Huset trengte virkelig den vasken, og i dag hadde jeg tiden til å ta en skikkelig rundvask. Ellers har jeg ingen andre planer for dagen, så vi får se hva den byr på.
Vi var forberedt på det. Likevel er det så jævlig vondt.
Man kan vel egentlig aldri bli forberedt på å miste noen. Du blir ikke overrasket over beskjeden, men følelsen du sitter igjen med etter den telefonsamtalen er som å sette livet på pause. Du kjenner bare tårene som renner ned kinnene. Alle minnene suser gjennom hodet, og du innser at.. du aldri får møte denne personen igjen.
For to år siden hadde jeg alle besteforeldrene mine i livet. I dag har jeg bare én.
Kjære mormor. Du er den tyngste å miste. Du har stått der ved siden av meg siden jeg kom hjem fra sykehuset i 1998. Du var min og lillebror sin SFO, og det var til deg vi dro når mamma og pappa var borte. Vi lagde mat på kjøkkenet ditt, vi rotet i huset ditt, vi tok hele sengen din og vi gikk turer i nabolaget. Det var heller ingen som kunne lage makaroni som deg.
I voksen alder ble ukens høydepunktet å dra på kafé med deg. Hver fredag. Jeg elsket å glede deg med brev fra Kristiansand. Mamma kunne fortelle at du lyste opp, og det gjorde meg genuint glad. Jeg elsket å se deg glad.
Alle minnene vi har sammen skal jeg ta med videre, men det gjør ikke opp for det hullet du nå har etterlatt deg. Du er den råeste dama jeg vet om i bygda, og du har en helt spesiell plass i hjerte mitt. Fysøren, du betyr så mye for meg bestemor.
Dette var virkelig en nydelig morgen når jeg kjørte til jobb, med en himmel i brann.
Månedens sang: Torine – Dancing In My Sleep.
Månedens høydepunkt: Det må faktisk bli den følelsen å pakke ned hele leiligheta i Kristiansand, kjøre hele veien nordover, komme hjem, pakke ut og få alt på plass. Den følelsen der var helt fantastisk, og bare vite at nå skal jeg bli her en liten stund. Det var herlig å komme hjem!
Månedens opplevelse: Date nighten jeg og Daniel hadde i Kristiansand dagen før vi reiste. Det var en utrolig fin kveld det. Vi hadde det veldig fint, og storkoste oss i hverandres selskap.
Med mye god mat hadde jeg og Daniel en veldig bra siste kveld i Kristiansand sammen.
Månedens skole: Jeg hadde noen innføringsdager til praksisen i begynnelsen av måneden, ellers har skole vært delen av praksisen i Finnmark Dagblad.
Månedens vær: Det har vært mye utfordrende vær i Finnmark denne måneden. Det har vært mye vind, det har vært mye snø og det har vært vekslende temperaturer. Har både opplevd plussgrader, og grader helt nede mot 30-tallet.
Månedens humør: har også vært litt vekslende. Jeg har vært veldig opp og ned i humøret, av mange grunner. Det har til tider føltes vanskelig, og har vært tøft, men veldig fint ellers.
Månedens tanke: jeg har tenkt veldig mye på jobb denne måneden, bekymringer og hatt tankene mine veldig på jobbsituasjonen min.
Måneden generelt: har vært fin. Vi har fått gjort veldig mye gøy, og jeg har lært utrolig mye denne måneden. Det har vært stunder der det har vært tøft, der jeg har hatt veldig lyst å bare bli værende i sengen og grave meg inn i dynen. Det har vært dager jeg virkelig har gruet meg til, men det har også vært dager jeg har gledet meg til. Vil si denne måneden har vært en humpete måned, alt i alt.
Siste helgen i januar hadde vi noen veldig bra scooterturer. Det var herlig å få kjørt litt scooter igjen!
