Denne helgen har jeg virkelig fått utfordret meg selv. Jeg har kjørt selv sørover engang tidligere, men da var Daniel med – bare i en annen bil. Denne gangen kjørte jeg mutters alene. Det gikk egentlig ganske greit, for jeg har kjørt denne ruta så utrolig mye og kan nesten hele veien i hodet. Det er kun når jeg skal finne noe å spise at jeg trenger GPS.
Det har virkelig blitt mange turer opp og ned langs Sverige og Finland, og to ganger langs Norge, etter at vi flyttet til Kristiansand. Men vi har vært minst en gang i året sørover og nordover siden 2015, da vi hentet en bil i Kristiansand for første gang.
Det var utrolig tungt, og jeg kjenner i hodet at jeg har kjørt lenge. Den første dagen var det utrolig rart å gå ut av bilen når jeg måtte på do eller skulle ha noe å spise. Jeg har kanskje vært med på denne ruta mange ganger tidligere, men det er jo noe helt annet å kjøre hele veien selv. Jeg fikk i det minste hørt gjennom flere episoder med forskjellige podkaster, og det gjorde at turen gikk mye fortere enn forventet.
I dag skal jeg kjøre siste etappe til Kristiansand. Det var utrolig godt å stoppe en natt innom Therese og Roman, få en skikkelig avkobling før den siste delen. Jeg skal ikke kjøre videre før etter middag, og dit er det ikke så fryktelig langt heller. Jeg er egentlig framme i mitt hode, og ser ikke den siste biten som en del av ruta engang, heh!
