Ukens nedtur: Jeg vet ikke om noen nedturer denne uken, hmm. Eneste er vel kanskje at jeg har bekymret meg litt for mye.
Ukens høydepunkt: å slappe av skikkelig! Jeg har klart å bare ligge på sofaen, halvsove og se på serien uten å tenke på de tusen tingene jeg egentlig burde få gjort. Det var skikkelig digg!
Dagen i dag: har jeg støvsugd leiligheten, pakket ferdig, vært på språkkafé og kjørt til Sandefjord. En veldig produktiv søndag for meg. Språkkaféen var faktisk bedre enn jeg hadde trodd, og jeg syns det var et veldig bra arrangement for de som faktisk ønsker å lære seg å snakke norsk.
Jeg hater å ha lange frister, for da blir alt et lite indre stress. Jeg er fryktelig dårlig på å la være å stresse meg opp når det er flere måneder til en innleveringsfrist. Det jeg snakker om nå er formidlingsprosjektet vi har i emnet Interkulturell Formidling. Helt siden emnet startet i høst har vi hatt dette prosjektet. I dag var fristen for å få godkjent temaet til prosjektet, og det fikk jeg godkjent i forrige uke. Prosjektet har innleveringsfrist 12. desember, og jeg småstresser allerede.!
Det er digg å ha lang deadline på prosjekter man holder på med, men jeg er alt for dårlig til å ikke la det gå utover meg og mine rutiner. Jeg tenker på det konstant når jeg skal sove, hvordan jeg skal klare å dra i land prosjektet og få det så bra som mulig, hvem jeg skal snakke med, hva jeg skal spørre om, hvordan jeg skal legge det opp osv.
Anyway, jeg har det fint om dagen. Chiller her hos Therese og Roman, tar livet litt med ro. Spiser masse is sammen med Julie, drikker mye vann med agurk og leser bok. Jeg har de siste dagene vært forkjølet, men det er heldigvis på tur til å bli borte. Jeg har også bestilt flybilletter nordover igjen! Gleder meg allerede❤️
Ukens sang: Tom Walker feat. Zara Larsson – Now You´re Gone.
Ukens middag: Taco på fredag!
Ukens cravings: Te, forest fruit. Når det begynner å bli høst er det godt med te.
Ukens nedtur: Det å reise sørover igjen. Det var ikke så ille de første dagene, for det var litt godt å kunne kaste bort litt tid i butikker og diverse, men nå vil jeg hjem igjen, hah!
Ukens høydepunkt: Det var skikkelig digg å komme til Sandefjord igjen og være med gjengen igjen. Jeg kjenner jeg faktisk har savnet dem.
Dagen i dag: har vi gått en liten tur, jeg har sett litt serie og nå slapper jeg bare av på sofaen. Jeg tror egentlig jeg holder meg her resten av søndagen, lese bok og bare chille.
Gud, disse dagene har jeg virkelig tatt i litt for mye. Jeg merker nå at jeg kanskje burde tatt litt flere pauser. Jeg har altså brukt nesten hele dagen, i to dager, på å jobbe meg gjennom stoff, skrive notater, forelesninger og lese. Når jeg legger meg om kvelden med hodepine, og ikke får sove på grunn av det, så vet at jeg har jobbet for mye. Jeg har nådd å gjøre mye da..!
I dag har vi hatt den nest siste forelesningen for denne høsten. Den siste er vel i november. Det jeg skal gjøre resten av høsten er arbeidskrav, lese mot eksamen og formidlingsoppgaven som er det siste som skal leveres til jul. Jeg har altså ikke fri, selv om jeg ikke har noen forelesninger. Jeg har nå valgt å dra til Sandefjord, få litt forstyrrelser igjen (😂). Jeg har savnet å være med gjengen her i Sandefjord, så når jeg først er her nede må jeg selvsagt innom de. Jeg tar dagene som de kommer, så når jeg drar tilbake til Kristiansand vet jeg ikke, plutselig. Jeg skal være litt spontan, heh! Jeg vet at jeg må tilbake dit engang å utføre det som kalles ekskursjoner, så jeg kan skrive en akademisk logg på det (som er et arbeidskrav). Men nu er det snart middag her hos gjengen, snakkes!
Det er nesten litt sykt. Med engang jeg kommer hit til Kristiansand, så faller det ideer i hodet på meg. Jeg har en formidlingsoppgave i interkulturell formidling, som er eksamen i emnet i tillegg, og jeg har prøvd å finne et tema i flere uker nå. Dagen etter jeg kom hit ned, datt ideen i hodet på meg mens jeg satt på en forelesning. Jeg vet ikke om dette er en bra nok idé, men jeg sendte den inn til godkjenning hos emneansvarlig – så får jeg nesten bare vente å se hvilke tilbakemeldinger jeg får på den.
Jeg har i dag vært på forelesning, litt trøtt selvfølgelig – fordi jeg ikke lenger er vandt til å stå tidlig opp (😂). Det var interessant, og satte virkelig fingrene i gang på arbeidet jeg har foran meg med notater, bøker og arbeidskrav. Hele poenget med å reise ned var jo å få fullt fokus på skole, og jeg har kommet godt på vei altså. Nå skal jeg jobbe litt til, før jeg gir meg for kvelden. Det er jo en ny dag i morgen også!
Det å sette seg på et fly sørover igjen var ikke så ille. Jeg vet jeg kommer til å savne hjem etter et par dager, men det beroliger meg på en måte at jeg kan bestemme helt selv når jeg reiser opp igjen. Det gjør det bittelitt lettere, for jeg er ikke bundet fast i Kristiansand i flere uker. Jeg kan bestille fly når som helst nordover, når jeg måtte føle for det.
Jeg har ikke bestilt tur opp, for jeg venter å ser det litt an. Jeg føler jeg trenger å få en del ting på plass før jeg tar meg en ny tur opp. Det er mye mindre forstyrrelser i Kristiansand, ikke et hus som skulle vært gjort masse på, jeg har ikke mulighet å jobbe og ingen å besøke. Jeg får åpenbart gjort mye mer sørpå, men jeg blir også mer sliten – ingen skikkelig avkobling med mindre jeg kjører til Sandefjord.
Jeg føler også jeg trenger å være litt i Sandefjord, med gjengen der. Det skal bli godt å se de igjen når jeg tar turen over.
Ukens nedtur: Jeg føler jeg har litt panikk når det kommer til skole. Jeg føler tiden løper avgårde, og selv om jeg har nesten hele høsten på å lese, så har jeg litt panikk for at jeg ikke skal rekke alt. Jeg rekker det, men jeg fikk litt indre panikk denne uken da, haha! Jeg må slutte å stresse, det er enda en god stund til.
Ukens høydepunkt: Jeg føler at denne uken har humøret mitt vært ganske bra egentlig. Jeg har fått til mye, og jeg føler jeg stråler litt. Denne uken har kjentes bra! Jeg har hatt Benedicte med meg store deler av uken, vi har hatt gode samtaler, jobb har gått egentlig ganske greit, og så kom jo Daniel på slutten av denne uken. Lørdag var utrolig fin med bestemor, og vi koste oss de timene vi hadde sammen. Kvelden var virkelig ikke ille den heller, vi dro full bil til Finland og det var egentlig ganske koselig.
Dagen i dag: har jeg og Daniel stått på ute med graving og bæring av stein. I tillegg har jeg vasket og rydda huset. Det har vært full rulle her, og nå står snart middag for tur.
Denne ukens fredag mistet jeg den ukentlige handleturen og kaféturen med bestemor og mamma, fordi jeg var på jobb. De to kom likevel innom YX for å hilse på. Så siden jeg mistet fredagen, inviterte jeg bestemor ut på kafétur denne lørdagen – bare meg og henne. Det var utrolig koselig, og praten gikk i ett. Vi gikk litt rundt i sentrum også, shoppet litt før vi omsider tok turen hjem til henne. I dag var det også nydelig vær, helt vindstille og fin temperatur med solen som tittet opp mellom skyene.
Jeg tror mye av grunnen til at jeg har et så utrolig godt forhold til bestemor, er fordi mamma har et veldig godt forhold til sin mor. Mamma er hver dag innom bestemor for å sjekke om hun har det bra, gir henne selskap og steller med henne. Det var alltid bestemor vi dro til etter skolen, eller var hos når mamma og pappa var borte når vi var små. Jeg drar fortsatt innom bestemor for å holde henne med selskap, gi henne noe annet enn det daglige. Jeg liker å tilbringe tid med henne, for jeg vet at hun er ikke her for evig. Jeg behandler denne tiden sammen med henne, som dyrebar. Derfor er de ukentlige handleturene våre når jeg er hjemme et høydepunkt, for jeg vet at det ikke alltid vil være slik. Jeg må nyte det mens jeg kan.
Det gir meg seriøst vondt i magen når jeg får tanken på at en dag vil det ikke være slik lengre. Jeg skal absolutt ikke ta sorgene på forskudd, men det får jo en til å tenke. Jeg vil huske denne tiden sammen med bestemor som fin, og full av gleder. Jeg vil at jeg skal huske denne tiden som dyrebar. Det er viktig for meg å fortelle bestemor at jeg er glad i henne, nå som hun har glede av ordene. Jeg tror det er viktig for å henne å høre de ordene også. Jeg blir veldig glad av å være med bestemor, for hun får meg alltid i et godt humør. Hun slår an en liten spøk innimellom, og når hun smiler lurt treffer det rett i hjertet. Jeg blir rørt og imponert over den dama, og hun viser med hele seg at hun setter pris på at jeg tar meg tiden til henne. Jeg setter hvert fall veldig pris på ha denne kule dama som min bestemor❤️
Disse to dagene har vært skikkelig fine. Jeg har fått lest litt på emnene og begynt på boken jeg skal skrive en bokrapport på. Har en del arbeidskrav jeg er litt nervøs for, men det er hvert fall en måned igjen til den første forfaller, likevel litt stresset.
Anyway, i går dro jeg sammen med pappa og lillebror på en liten roadtrip. Pappa skulle hente en bil i Kautokeino, og trengte da en sjåfør til for å kjøre hjem igjen. Lillebror var den sjåføren, og jeg ble egentlig bare med for selskapet og familietiden sin skyld. Det var en veldig bra og koselig tur, syns jeg nu hvert fall! Vi fordelte kjøringen på alle tre, jeg kjørte til mens pappa og lillebror kjørte fra.
I dag har jeg brukt halve dagen min i stallen. Det var skikkelig herlig å bruke kroppen litt på en annen måte, og Sebastiaan var helt fantastisk i dag! Jeg fikk koblet ut noen tanker, kjenne vinden slå i ansiktet og solen strålte på himmelen med nydelige høstfarger rundt meg. Jeg kunne ikke valgt en bedre dag å bruke ute på, rundt 20 grader ute, litt vind og masse sol. Nå skal jeg fortsette der jeg slapp i morges, fortsette å lese boken, samt skrive ned notater.
Wow, tiden går sinnssykt fort. Vi har bodd i huset allerede over en måned, og det føles som vi flyttet inn for to uker siden. Det har virkelig blitt bra rundt der nå, men det gjenstår jo enda ting. Jeg er hittil veldig fornøyd, og det føles bra. Inne har ting virkelig falt på plass, mens ute er det en god del arbeid som gjenstår. Heldigvis har vi fått bort det store treet foran verandaen, bare det var en lettelse.
Det som derimot ikke har ordnet seg enda, er internett/wifi. Vi bestilte det også for en måned siden, men vi har det enda ikke. De kom i forrige uke å strakk fiber til huset, men kabelen henger enda på verandaen. Jeg har snart brukt opp månedens mobildata også, og begynner å bli passelig lei av å ikke ha wifi – spesielt siden vi ikke har tv uten.
Denne uken er planen egentlig bare å lese og studere, ta igjen det tapte for forrige uke siden jeg jobbet. Det var fint å jobbe litt også, komme tilbake en tur på YX og finne ut at det ikke er så veldig mye som har forandret seg siden det var Esso.
Ukens nedtur: Lørdagen var virkelig ikke min dag. Alt føltes som om det gikk imot meg. Morgenen var den verste, på jobb. Det meste gikk jo litt skeis, menmen alle har noen dårlige dager.
Ukens høydepunkt: Tjaa, det å få jobbe litt har vært ganske greit denne uken. Det har vært litt stas å være tilbake på YX, spesielt med så hyggelige kunder hele uken.
Dagen i dag: Skal jeg lese, få studert litt og få startet denne uken, det er egentlig bare planen for dagen.
Finnmark har den siste uken vært i sorg, og da spesielt Alta, etter helikopterulykken på lørdag. De omkomne har vært en tur i Tromsø på obduksjon og identifisering. I går ble de fem ungdommene fraktet i en kortesje med bårebiler ledet av en politibil fra Tromsø til Alta. Ankomsten deres til Alta gir meg gåsehud. Det er måten hele Alta tok imot de på, som virkelig rører meg. Det viser samhold i en vanskelig tid. På NRK skriver de som følger:
“Det ble tent lys. Det ble satt opp blomster. Og folk møtte opp langs veien for å hedre de omkomne og vise sin støtte til de berørte. Det sto folk langs veien flere steder mellom Tromsø og Alta, og på det siste strekket fra Talvik og inn til Alta sentrum var det flere hundre biler som fulgte kortesjen helt fram.”
Dette er en av mange grunner til at jeg liker å bo på små steder, der innbyggertallet ikke er så høyt. Det samholdet man har, både i fine og tøffe perioder. Det er selvsagt både fordeler og ulemper med å bo på små plasser, men jeg liker meg best her i lille Lakselv. I dag har jeg vært en tur i sentrum, en kjapp tur, og møtt på masse kjentfolk. Det er også en grunn til at jeg liker å bo på små plasser, kanskje da spesielt her i Lakselv. Jeg møter bestandig på hyggelige mennesker, noen kjente og andre ikke fullt så kjente. Jeg har den siste uken jobbet på YX, det som før var Esso når jeg jobbet der i helgene, og det kommer utrolig mange fine mennesker innom stasjonen i løpet av dagen. Det gjør virkelig noe med det å jobbe der.
Ukens nedtur: Jeg klarte å ta livet av tv. I all hovedsak var det ikke min feil, for jeg trykket bare på på-knappen og da smalt det. Men vi var liksom plutselig uten tv, heh..
Ukens høydepunkt: Mandagen sammen med Benedicte. Vi snakket om utrolig mye, og det var godt å lette litt på hjertet. Vi gikk både en lang tur med Leo og spilte Maxi Yatzy på kvelden.
Dagen i dag: vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen store planer, men det er ikke noe problem å finne noe å gjøre. Det dukker helt sikkert noe opp som skal gjennomføres, heh!
Denne lørdagen var vi invitert på middag hos faren til Daniel på hytta, der de disket opp med grillmat, salat og fløtepoteter. Vi ankom når det var utrolig nydelig vær; sol, vindstille og 16 grader. Etter både middag, og én time med Skal Vi Danse på tven, var det nesten blitt mørkt, fortsatt vindstille, men temperaturen var sunket til rundt 10 grader.
Endelig er høstens favorittprogram Skal Vi Danse tilbake på tv-skjermen, og jeg syns det er så utrolig mange flinke deltagere med i år! For en bukett, jeg vet jo ikke hvem jeg skal heie på. Jeg har gledet meg til å sette meg foran tven på lørdagskveldene når mørket har senket seg. Det er så utrolig koselig❤️
I kveld går også mine tanker til alle i Alta etter den tragiske helikopterulykken..!🌹
Månedens høydepunkt: Det må være å overta huset, og gjøre det til vårt. Det er fortsatt helt surrealistisk, og jeg er imponert hva vi har fått til etter at vi overtok. Jeg blitt litt glad i det huset allerede, og det føles godt å ha noe eget. Jeg har også funnet ut etter denne intense perioden at jeg og Daniel samarbeider utrolig godt sammen, og det gjør alt så veldig mye enklere. Det blir sjeldent diskusjoner, og vi er utrolig effektive.
Månedens opplevelse: Det å kjøre sørover helt alene var en opplevelse i seg selv. Det var veldig rart, men det gikk jo bra. Det gikk heller ikke så lang tid som jeg trodde det ville føles som når jeg ikke hadde noen å snakke med i to dager.
Jeg fikk dratt en tur i stallen og bruke tid sammen med Sebastiaan igjen!
Månedens skole: Denne måneden begynte skolen igjen, og det er tilbake til skolebenken – hvert fall for tre dager, heh. Jeg studerer hjemmefra, rett og slett fordi jeg ikke ser noe poeng i å være i Kristiansand for å gå på tre forelesninger i uka som kanskje varer to timer, når jeg heller kan tilbringe tid hjemme i Finnmark med selvstudie og får omtrent like mye nytte av det.
Månedens vær: har vært stort sett bestått av overskyet vær og regn. Det har vært noen solskinnsdager, men det er ikke mange. I Finnmark er høsten i full gang, mens på Sørlandet holder sommeren enda et lite tak. Trærne i Finnmark er begynt å bli oransje og gule mange plasser, men fortsatt grønn de fleste steder. Temperaturen har vært stabil på ni-ti grader, med noen unntak.
August har høsten begynt å ta tak i Finnmark, og multebær er en stor del av høsten her oppe!
Humøret denne måneden: har som nesten alle andre måneder, stort sett vært bra. Jeg har hatt en uke der alt egentlig bare jobbet i mot meg, alt føltes håpløst og sårende ord kretset rundt i hodet. Det var en slitsom uke, der hodet føltes ørr. Det varte heldigvis ikke så lenge og alt gikk tilbake til “normalen”.
Månedens tanke: Det er helt greit å ikke ha det greit. Alle har dager som ikke er like gode som andre, og sånn er livet rett og slett. Man kan ikke danse på roser hele tiden.
Måneden generelt: har vært ganske fin. Jeg har fått jobbet litt, tjent litt penger som jeg trenger og samtidig hatt litt fri. Jeg var kun noen dager sørpå før jeg dro nordover igjen sammen med Daniel som akkurat kom hjem etter to uker på sjøen, og vi har gjort stor fremgang med det nykjøpte huset. August har egentlig føltes som en evig måned, og har gått ganske sakte.
Det er den tredje måneden med Leo, og det går over all forventning.
Luften i den åpne kaféen er varm. Ute står solen høyt på himmelen og steker med sine 18 varme grader, mens bilene suser forbi på E6. En gjeng med pensjonister sitter ved et langt bord å skravler høylytt om Norske Talenter som begynte denne uken. Jeg heller brusen jeg kjøpte borte i disken med pæresmak i munnen, og prøver å kjøle ned den stigende temperaturen i kroppen.
Internasjonal migrasjon er ikke det mest spennende temaet, men jeg må igjennom det. Boken ligger åpen foran meg, og et åpent dokument på Macbooken min er klar til å ta fatt på stoffet. Litt miljøforandring til studiene gir litt andre perspektiver og en helt annen konsentrasjon enn hva jeg får hjemme. Hjemme hadde jeg kommet på alt jeg måtte få gjort, mens her er det ingen unnskylding.
Forskjellige mennesker kommer innom kaféen, og personalet løper rundt kundene mens de rydder bordet noen akkurat har forlatt eller serverer rykende tallerken med varm mat. Lukten av nystekt burger og pomfri streifer nesen min idet en av servitørene fyker forbi med to tallerken. Etter hvert som tiden går byttes lunsjgjestene ut med middagsgjester, og tidligvaktene byttes ut med kveldsvaktene. Jeg innser at jeg bør komme meg hjemover og avslutter derfor lesingen for i dag.
Det føles utrolig godt å være tilbake i Finnmark igjen, selv etter kun noen dager sørpå. Jeg og Daniel fløy opp hit på fredag. Jeg kjenner nå, etter to år i Kristiansand, at jeg virkelig begynner å bli klar for å flytte tilbake hit opp for godt. Det er kun ett år igjen da, heldigvis.
Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir her nå, men det tar jeg litt som det kommer. Jeg har valgt å studere hjemmefra, da vi ikke har noe obligatorisk og jeg ikke føler at det er noe poeng å være i Kristiansand med kun tre forelesninger i uken som jeg får like god nytte av hjemme.
Denne helgen har vi gjort litt forskjellig. Vi har blant annet vært i Alta en tur, og svidd av litt penger i både utelys og garderobeskap. Hele søndagen ble brukt til å male soverommet, samt litt i yttergangen og mellomgangen, pluss at Daniel fikk begynt å sette opp det ene garderobeskapet. I går måtte han dessverre til Vardø på jobb, men heldigvis fikk jeg Benedicte til meg så jeg slapp å være alene!
Ukens nedtur: Regn.. Det er virkelig blitt høst, for det regner altså så mye.
Ukens høydepunkt: Det må være å få malt ferdig soverommet. Vi brukte hele søndagen på maling, for når vi var ferdig med soverommet tok vi like gjerne en vegg i yttergangen og en i mellomgangen i samme slengen. Det ble utrolig fint!
Dagen i dag: I dag står det på planen min at jeg skal jobbe med skole, og handle litt i Banak. Utenom det, så har jeg ingen planer. Det får dagen nesten bestemme.
Ordene surrer rundt i hodet. River opp i gamle sår. Magen velter seg rundt og jeg får lyst til å kaste opp. En konstant uro som ligger å dveler, unødvendig men den gjør det og jeg klarer ikke stoppe det. Tankene spinner rundt i hodet. Teorier, krangler, stygge ord, forståelse, frykt, minner.
Jeg får ikke ordene ut av hodet, de vil ikke forsvinne. De går på repeat der inne. Det river tak i meg. Jeg får lyst til gråte, men ingenting kommer ut. Jeg føler meg tom, og sjokkert. Jeg skjelver, men ikke fordi jeg fryser. Jeg er rådløs, men livet går videre.
I dag har jeg hatt min første forelesning for dette semesteret. Jeg droppet hele den første uken, da jeg ikke hadde noe interesse av å delta på fadderuken. Jeg har opplevd det en gang tidligere, og da det nesten kun er drikking som står i fokus er dette ingenting for meg. Jeg tilbringte en ekstra uke hjemme, fikk gjort litt ting i huset og brukt dagene til å slappe skikkelig av før høsten tar av.
Det føles litt rart å være tilbake på skolebenken igjen. Det er mye som skal gjøres, og bestandig mye informasjon den første dagen. Dette semesteret har vi valgfrie emner, og kan velge fritt hva vi vil gjøre et helt semester – så lenge vi oppnår 30 studiepoeng. Jeg har valgt emner ved skolen jeg går på, da jeg ikke klarte å bestemme meg for hva jeg ville gjøre dette semesteret. Emnene her er jo ikke gale de heller og jeg tror absolutt jeg får bruk for de. Jeg har valgt å gå tre IK-emner; Interkulturell kommunikasjon grunnleggende teori, Det flerkulturelle Norge, og Interkulturell formidling.
Det som er nytt for meg i år er jo at jeg har ikke eksamen hver måned som jeg har hatt de siste to årene. Nå kommer alle eksamenene til jul, og det er rundt tre stykker. Jeg får det travelt til jul med andre ord, heh!
