Jeg er ferdig med eksamen!

Altså, disse to dagene har vært sinnssyke. Jeg har gått klødd meg i hodet, bladd i bøker og søkt på nett for å finne stoff som kunne hjelpe meg i oppgavene. Nå som jeg har opplevd hjemmeeksamen og dens form, foretrekker jeg faktisk den vanlige «skoleeksamen». Ja, det er greit at det er helt jævlig når du sitter der, men å ha en eksamen over to døgn er nesten enda jævligere. Den ligger å bryner over deg fra start til slutt, og du får ikke fred. Jeg er helt utslitt og jeg er så evig takknemlig for at det nå er over..!

Jeg har levert eksamen, det er ingen vei tilbake og det må faktisk bare gå som det går. Jeg har gjort mitt beste disse to dagene, og det er ikke verdens undergang. Ja, jeg hadde panikk på om jeg svarte på det oppgaven spurte om, og for gudsskyld så håper jeg det. Men nå er faktisk det hele over, jeg er ferdig! Jeg kan endelig nyte livet igjen! I går var jeg knapt ute av huset, men nå – jeg er fri !!

Nå skal jeg bare nyte resten av dagen, slappe av og ikke tenke mer på skole! Den beste tingen med eksamen, er når du har levert og kan lukke alle faner, rydde vekk rotet og alle bøkene! For en herlig følelse.

Ha en nydelig fredag alle sammen!❤

Er jeg i rute?

Etter at jeg fikk oppgavene i går ble jeg litt overveldet. Jeg skjønte oppgavene klart og tydelig, men hvordan skulle jeg angripe de? Det var nesten et lite sjokk når hele eksamen plutselig var i gang, og slik pleier det å være hver gang jeg har slike prøver. Jeg bruker litt tid på å samle meg, og når jeg har klart det – så svarer jeg så godt jeg kan. I går brukte jeg rundt en halv time på å samle meg, før jeg i det hele tatt klarte å begynne på noen av oppgavene. Men etter det, så gikk det faktisk framover. 

Jeg har satt meg mål for disse dagene, små mål eller små frister. Til i dag måtte jeg være ferdig med den ene av de korte oppgavene, og det klarte jeg. Til i morgen må jeg være begynt på den store oppgaven og kommet godt i gang med den, i tillegg til å gjort ferdig den andre korte oppgaven. I morgen sier det jo seg selv, da innleveringsfristen er til i morgen kl. 14. Da må også den store oppgaven være ferdig til kl. 14 og egentlig hele besvarelsen min. 

Hittil føler jeg at jeg er i veldig god rute, føler enda litt på panikken likevel. Jeg mangler 500 ord for å oppnå kravet til oppgavene, og det blir siste innspurt i morgen. Jeg har lagt en plan på hva jeg skal skrive på i morgen, så jeg er sikker på at jeg kommer i mål. Jeg gir meg ikke før jeg har stålkontroll på at jeg klarer det innen i morgen, hvis ikke får jeg ikke sove. Jeg har sittet helt siden halv ti i morges til klokken bikket seks i kveld – med innlagte pauser selvfølgelig. Så ja, jeg vil si at jeg er i rute. 

Jeg er veldig glad for at jeg er alene hjemme nå, for det er så mange stunder jeg har sittet og bare hatt lyst å gjøre noe annet. Men siden det ikke er så mye annet å finne på, eller noe som har fristet, har jeg klart å holde meg til oppgaven. Her må jeg bare holde fokus! 😀 Nå er jeg dritt lei av å skrive, så jeg setter strek for i kveld så hodet mitt kan hvile. Good night everyone!♥

Good morning!

I dag er den store dagen. I dag får jeg utlevert min eksamen. Eksamen jeg skal gjennomføre over to dager, helt på egenhånd, her hjemme. Jeg føler eksamen er så sykt seriøst, og det er det som gjør det så sinnssykt skummelt og nervepirrende. Jeg har aldri hatt en hjemmeeksamen før, og lurer svært på hvordan både det fungerer og hvordan det er å ha det. Kommer jeg i det hele tatt få sove disse dagene? Komme jeg til å bekymre meg så mye over det at det går utover alt jeg gjør? Det finner jeg ut disse dagene.

Den beste måten å avslutte denne eksamen på, er at når jeg er ferdig og har levert min besvarelse – kommer Daniel hjem!♥ Altså, det er som å få en premie for å ha fullført og levert eksamen. Hvordan det går får vi se når jeg kommer dit, men jeg har noe å se fram til når jeg er ferdig og da trenger jeg ikke å legge en eneste tanke på skole før tirsdag i neste uke. På fredag kan jeg bare slappe helt av, for da har jeg fullført dette emnet og begynner på mitt tredje og siste emne for dette semesteret. Det er helt sinnssykt hvor fort tiden egentlig går. Det føltes som i går at jeg for første gang gikk inn på den skolen, nervøs som jeg var, og begynte min nye hverdag. 

Jeg får ikke utlevert eksamen før klokken 14 i dag, så fram til da skal jeg ha en litt rolig morgen før jeg drar en tur på trening. Ha en god onsdag alle!♥

Nyter dagene!

På fredag kjørte jeg til Sandefjord for å være med familien til Daniel, for jeg syntes det er uhyrlig kjedelig å sitte i Kristiansand alene når jeg har mange fridager etter hverandre. Det var utrolig deilig å se gjengen igjen, og jeg har savnet de skikkelig. Jeg og Roman ble sittende til klokken elleve å se julefilm, mens Therese var på jobb og Benedicte hadde besøk. Filmen var sykt bra, forresten. 
På lørdag ble det mye familiekos. Jeg, Roman, Therese og Julie gikk ned til butikken for å handle inn til helgen middager. Senere på kvelden ble det kos foran tv-en med Skal Vi Danse og enda en julefilm – samt ost, kjeks og druer, mmm!♥ Jeg og Benedicte har dessuten spilt masse kort denne helgen. Søndag var en veldig slapp dag, der de fleste av oss lå å sov eller så på tv. Jeg hadde hatt mareritt hele natten, som gjorde at jeg helst bare ville ligge i sofaen hele dagen og døse. 

I dag har stort sett dagen bare gått til en rolig morgen, og litt små ting sammen med Therese. Vi har blant annet vært på kafé og gjort unna litt julehandel. Det har alt i alt vært en utrolig flott dag, til tross for hvilken dag det egentlig er i dag..♥

I morgen vender jeg nesen tilbake til Kristiansand, da jeg skal gjøre meg klar for dette emnets eksamen som foregår denne uken. Denne uken er det nemlig finale for emnet vi har holdt på i rundt fem uker, og vi har hjemmeeksamen. Den går over to dager, og den skal leveres akkurat før jeg må hente Daniel på flyplassen. Så flaks kan man altså ha! 

God mandag alle sammen!♥

Uke 44 – uken som gikk…

Ukens sang: MØ – When I was young. 

Ukens middag: Tandori! 

Ukens cravings: Subway baguette ♥.♥

Ukens humør: Denne uken har humøret mitt vært litt rart, noe jeg ikke helt kan sette fingeren på. Men for å gi dere en forståelse for noe hvert fall, så har humøret mitt vært ganske bra egentlig. 

Ukens nedtur: Jeg har følt meg veldig, ikke alene, men kanskje mer tom. Hver gang Daniel er borte, så føler jeg meg bare tom. Jeg hater den følelsen, og det er min største nedtur denne uken. 

Ukens høydepunkt: Det å tilbringe helgen sammen med familien her i Sandefjord, det har virkelig hjulpet masse for meg og jeg føler meg virkelig som en del av denne gjengen. Bare det at jeg kan dra hit, selv når Daniel ikke er her og bare tilbringe tid sammen med familien hans♥

Ukens favorittbilde: 

Jeg føler meg ikke alene

Jeg har helt siden jeg var liten trodd på at det finnes ånder og overtroiske ting. Jeg har opplevd mye selv når det kommer til dette punktet, og det har gjort at jeg er veldig skeptisk å være alene, da spesielt hjemme – der jeg har opplevd det. I leiligheten mamma hadde før hun ble sammen med Hjalmar, har jeg opplevd mest. Der har jeg blant annet sett en liten jente med rødt hår i to små fletter og en høy mann med hatt og langt skjegg. Ikke helt klart å tydelig, men i skygger og i forbifarten. Vi har også et glasskap som kommer fra en bruktbutikk, som vil si at det har tilhørt noen andre, og uansett hvor vi flytter det – så er det akkurat som om noen knipser i glasset en gang iblant. En gang jeg husker spesielt godt er når jeg så fotballen til lillebror flytte på seg, uten at noen hadde vært borti den.

Når vi var i Finnmark nå sist, så opplevde vi alle sammen med noe. Ved siden av komfyren står det redskaper som slikkepott, øser og slike ting. Den ene øsa løftet seg plutselig opp, og datt på benken. Ikke sånn at den kom flygende liksom, men som om en hånd tok den bittelitt opp og glapp den. Det var litt sykt. 

Når jeg og Daniel flyttet ned hit til Kristiansand, fant vi oss en flott leilighet 10 minutter unna byen. Denne er ganske moderne, og det ligger i et ganske nytt område. Når Daniel reiser fra meg, skulle man kanskje tro at jeg skulle føle meg alene, men jeg gjør ikke det. Uansett om det ikke er noen her, så føles det ikke som om jeg er alene. Det er noen her, som jeg ikke ser. Jeg bare føler det. Jeg har ikke merket noe, har ikke opplevd noe unormalt, men.. jeg føler meg aldri alene. Det er aldri på en dårlig måte, ikke at noen prøver å skremme meg vekk ellernoe, men mer på en god måte – noen som kanskje bare passer på meg, som ser til at jeg har det bra, umerket. Er ikke det litt rart egentlig? 

Vi har opplevd så mye sykt i vår familie, som ikke kan forklares med virkeligheten. Tro meg, jeg har prøvd. Det gir ikke mening, noe av det. Jeg tror derfor at det finnes, uansett hvor absurd det høres ut. Jeg bryr meg fint lite om hva andre tenker om temaet, for jeg tror på det og gjør ikke du det så er det også helt greit. 

Tror du på overtroiske ting? 

Positive ting med at kjæresten er bortreist

Når det kommer til det punktet, hver måned, at kjæresten reiser bort, blir det alltid veldig ensomt og trist. Jeg er vandt til å ha han rundt meg 24/7, og den eneste tiden jeg er uten han er når jeg er på skolen, eller han er bortreist på jobb. Å sånn har det vært, helt siden vi ble sammen i 2015. Jeg kan finne haugevis av ting som er negativt når han er bortreist, men listen blir veldig lang og de aller fleste kan skjønne alle de negative tingene uten at jeg trenger å skrive dem. Så nå har jeg bestemt meg for å lete etter noen positive ting med at han er bortreist, for jeg prøver å se positivt i selv de mest negative tingene her i livet – får det ikke alltid til, men det er lov å prøve. 

→ Får fokusert på skolearbeidet. Altså, jeg har et eget lite studiested her hjemme – og det er på rommet. Når jeg går dit for å studere pleier jeg å lukke døren for å få litt fred, men det går akkurat en halv time – så braser han inn på rommet med ett eller annet han skal vise eller fortelle meg. BAM, det var den konsentrasjonen. Det er dessuten vanskeligere å studere med han hjemme (selv om jeg er på skolen), da alt jeg vil er å finne på gøye ting sammen med han og bare være rundt han hele tiden fordi jeg aldri får nok. Men når han er borte, får jeg plutselig masse tid! 

→ Kjenne på savnet. Jeg vet ikke helt om dette er en positiv ting, men det er en skikkelig oppvekker. For når noen drar bort, så kjenner man virkelig på det savnet og hvor mye en person egentlig betyr for deg. I en hektisk hverdag er det utrolig lett å glemme det og ta den andre forgitt. 

→ Kan ta igjen litt blogging. Jeg kan sjeldent sitte i fred med bloggingen min, og det blir alltid mas om jeg snart kan bli ferdig så vi kan gjøre ting. Eller så kommer han å tar macen min og setter seg på fanget mitt med et søtt uttrykk som skriker “OPPMERKSOMHET” – selv har han sittet med telefonen eller sett på tven før jeg i det hele tatt begynte å blogge, men straks jeg begynner å blogge.. aah!
Derfor flyr fingrene mine over tastaturet når han er borte, få flest innlegg ferdig produsert så jeg har noe å publisere når jeg ikke har tid til å sitte å skrive. 😀

→ Kan være litt latere enn vanlig. Når det bare er meg hjemme, så vet jeg at oppvasken ikke går noen steder og jeg vet at klærne ikke henger seg opp av seg selv. Daniel pleier å ta slike ting hvis jeg er litt for treig, og da tar jeg alt jeg kan så fort som mulig – så han skal slippe å rydde opp etter meg HELE tiden. MEN når han ikke er hjemme, så kan jeg være litt slappere og ta ting i mitt tempo. Oppvasken kan stå én time, den går ingen veier liksom – men oppvasken har aldri lugget i vasken over ett døgn. Det skjer ikke, ikke i mitt hjem. 

Daniel er som regel borte to uker, når han først er borte, og tro meg når jeg sier at to uker går sykt sakte. To uker høres kanskje ikke så lenge ut, men om jeg sier at det er en halv måned, så høres det straks lengre ut. Samtidig får det året til å gå skikkelig fort, for det føles som at fire uker bare “poff”, borte. Det er kun de to ukene som føles som en evighet.!

Måneden oktober!

Oktober har vært en skikkelig rosa måned. Byen har danset i rosa! Det er utrolig hvordan man dekorer og markerer denne måneden her sørpå.
Denne måneden har jeg følt meg utrolig bra, og jeg er så utrolig stolt over meg selv. Bare det å føle hvor langt jeg er kommet med tanke på humøret mitt. For tre år siden var jeg nesten konstant i dårlig humør, så utrolig negativt på meg selv og det føltes som om livet var imot meg hele tiden. Nå føler jeg meg sterkere, og har mindre dårlig humør. Forskjellen er at når jeg er i dårlig humør nå, så er det skikkelig ille og jeg klarer ikke styre meg på noen som helst måte. Jeg bare eksisterer, føler og gråter. Men det er mye bedre enn hva det var før da!♥

Månedens sang: Astrid S – Vi er perfekt men verden er ikke det. 

Månedens vær: Nå har jo jeg vært litt overalt denne måneden, men det har store deler av måneden vært regn. Det har vært så mye regn, selv om det tok seg ganske fint opp nå mot slutten av måneden. De få soldagene det har vært, har virkelig vært utnyttet. 

Månedens høydepunkt: Jeg tror denne månedens høydepunkt må virkelig være turen til Finnmark, det var helt amazing å komme hjem en liten tur etter så mange måneder borte. Herlig♥

Månedens nedtur: Jeg har egentlig ikke hatt noe skikkelig nedtur denne måneden, hvert fall ikke utenom det vanlige. 

Månedens innlegg: Jeg må bare si at jeg er utrolig stolt over meg selv og månedens blogging! Jeg tror aldri jeg har hatt en så kreativ bloggmåned før, men det nå altså skjedd. Men månedens innlegg må bli Dagen min i klokkeslett – jeg kom på denne ideen da jeg prøvde å skrive om dagen min på en kreativ måte, og jeg vet andre bloggere har blogget på en slik måte før. Så da måtte jeg også bare prøve! 

Månedens bilde: 

Treningssenteret

Gud, så deilig å komme seg på treningssenteret og ta en god økt! Jeg har ikke vært på trening på evigheter av mange grunner, som blant annet at vi har vært bortreist en del, og pga ryggsmertene mine. Derfor tok jeg det litt roligere i dag enn jeg vanligvis ville gjort. Jeg kjenner at jeg ikke har trent på en stund, og jeg er klar for å starte opp igjen nå. 

Dagens økt besto av litt forskjellig, der jeg prøvde å teste litt forsiktig hvordan ryggen min er i forhold til de forskjellige øvelsene. Prøve å kartlegge hvordan ryggen min er nå, for den føles jo bra og jeg har ikke lengre problemer med å stå opp eller bevege meg, men jeg ville ikke pushe meg hardt for å kanskje bli sengeliggende igjen. Jeg vet jo ikke hvorfor jeg hadde så vondt i korsryggen som jeg hadde, det eneste jeg vet er at jeg fikk det etter den turen på hesteryggen og mistenker at det var muskler jeg ikke har brukt på lenge som fikk et lite kick. Jeg har jo ikke vært på hesteryggen siden slutten av juni og det er mange muskler i bruk når man holder på med hest, de musklene har jo tydelig ikke vært bruk på veldig lenge. En ting er sikkert, det var helt forferdelig! Kunne ikke stå normalt, og hvert fall ikke gå normalt. Jeg klarte veldig sjeldent å komme meg opp fra liggende stilling, og da måtte Daniel hjelpe meg opp. Hadde heldigvis han, som flyttet rundt på meg som om jeg var lam fordi det gjorde så vondt. 

Nå skal jeg kose meg foran tv-en, og håpe det ikke kommer noen på døren som maser om godteri – for det eksisterer nesten ikke godteri her. 

Ha en fantastisk tirsdag!♥

Outfit 301017



//Bukse fra Cubus, Genser fra H&M, Sko fra Shoeday, smykke fra Glitter og skolebag fra Rusta. 

Av og til elsker jeg virkelig mandager. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg egentlig har savnet å ha noe å gå til. Jeg har hatt studiedager siden onsdag, og helt til i dag – men jeg hadde en kort forelesning på fredag, føler ikke det teller da. Jeg skjønner virkelig hva Daniel mener når han har friperiodene sine, det er jo så ufattelig kjedelig å være hjemme hele dagen! Selv når man har småting å gjøre.. Det går jo greit når man har slike dager av og til, men hadde jeg hatt det hver eneste dag i fire uker, som Daniel, hadde jeg blitt sprø.

Elsker et travelt liv med gode pauser innimellom♥

Når jeg er rundt deg..

Når jeg er rundt deg føler jeg meg trygg. Når jeg er rundt deg føler jeg meg lykkelig og glad. Når jeg er rundt deg føler jeg noen som ser meg, noen som bryr seg og tar vare på meg. Jeg føler meg trygg med armene dine rundt meg, som vil meg alt godt. Armene som passer på meg og hjertet som gir meg ro. Fingrene som stryker over ryggen. Passer på at jeg har det bra og gjør alt for at jeg skal ha det bra. De myke øynene, det fine smilet og leppene som kysser pannen min når jeg virkelig trenger det. Klemmene som hjelper meg gjennom dagen. Nærheten som betyr så utrolig mye for meg. Du sier ikke mange ord, men handlingene dine snakker for en hel bok. 

Jeg har aldri opplevd lignende. 

Men når jeg ikke er rundt deg. Føler meg utrygg og redd. Jeg får ikke sove. Alle lyder skremmer meg. Hodet mitt får ikke fred. Hvor er de trygge armene? Hvor er hjertet som roer meg ned? Hvor er du? Jeg får virkelig ikke sove. Jeg er urolig. Snur og vender meg. Ser ut i det mørke rommet, og lytter til alle lydene. Bekymringene tar meg, spiser meg opp. Hver kveld, når du ikke er her. Hva om/hvis-tanker kan plage meg til jeg klarer å flytte tankene over på noe annet, på deg.

Jeg hater å være uten deg. 

Uke 43 – uken som gikk..

Ukens sang: KREAM feat. Clara Mae – Taped Up Heart (Acoustic) 

Ukens middag: Den fantastisk koselige middagen på Egon sammen med min fantastiske kjærest♥

Ukens cravings: Kjeks med sjokoladebiter i ♥.♥

Ukens humør: Denne uken har humøret mitt vært litt opp og ned, hormonene har herjet rundt og skapt både fortvilelse og forvirringer. Når disse følelsene kommer opp, så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal reagere. 

Ukens nedtur: Det er to nedturer denne uken. Én i begynnelsen av uken, og det var å reise hjemmefra. Det var ikke så tøft som jeg trodde det ville bli, kanskje fordi jeg vet det ikke er lenge til jeg skal opp igjen, men det var trist. Nummer to var i slutten av denne uken, og det var da Daniel reiste. Det er alltid en nedtur når han reiser fra meg. 

Ukens høydepunkt: Denne uken vet jeg faktisk ikke hva ukens høydepunkt er, helt ærlig. :p

Ukens favorittbilde: 

Hva skal man si?

Jeg blir så fryktelig emosjonell når jeg har mensen. Jeg blir så fryktelig nærtagen. Jeg blir stresset og engstelig for alt. Jeg begynner å overanalysere ting og fantasien har ingen grenser. Jeg prøver å forstå alle, og samtidig meg selv opp i det hele. Hva føler egentlig jeg? Jeg blir fortvilet over at jeg ikke vet svaret på det, og det blir bare verre av å tenke på det. 

Jeg syntes det er helt vanvittig og sprøtt hvordan hjernen egentlig fungerer. Jeg syntes det er merkelig hvordan hormoner kan styre rundt i kroppen og påvirke humøret på den måten. Men er det egentlig en unnskyldning? Er det en unnskyldning til å være dust? Jeg har ikke noe godt svar på det.
Hvorfor kan jeg ikke bare godta at; greit, jeg har en dårlig dag. Greit, jeg er litt nærtagen under mensen. Uten å måtte lage unnskyldninger for det. Jeg kan bare godta det og si unnskyld uten å komme med en begrunnelse til den som blir bombemålet under disse periodene. 

Det er selvfølgelig ikke bare å ignorere humør og tanker, men det er bedre å prøve enn å la være!♥

Fredag betyr helg!

Torsdag. Helgen begynte å nærme seg, og vi hadde egentlig ingen planer. Daniel kom med forslag om å dra til Oslo på motorshow, jeg sa selvfølgelig ja til det. Det er jo bedre enn å sitte hjemme en hel helg, det kan man gjøre mye av ellers. Jeg begynte å planlegge i hodet mitt, men neida. 

Klokken er rundt halv fire. Telefonen til Daniel ringer, og jeg skjønner det nesten med engang. Vi hadde latt vær å planlegge noe heftig, helt til torsdag, i mistanke om at Daniel måtte reise ut. Han måtte selvfølgelig det, haha! På veldig kort varsel var det bare for han å begynne å pakke, og forberede seg mot jobben han skal gjøre. Heldigvis reiste han ikke ut før i dag, én siste natt med han er alt jeg trenger når han skal reise så plutselig. 

Så etter å fått den beskjeden, og styrt litt hjemme, planla vi å spise en skikkelig middag ute. Vi dro på Egon på Sørlandssenteret. Daniel bestilte biff, mens jeg bestilte biffsnadder. Vi tenkte at når vi først skulle ut å spise (noe vi nesten aldri gjør), så kan vi i det minste bestille det vi virkelig har lyst på. Det var en veldig vellykket middag♥

Nå er han reist. Jeg og Neo sitter igjen. Det er litt tomt nu ja, men som alltid skal nu vi klare oss helt fint. Det ble ikke helt den helgen vi planla, men jeg skal hvert fall prøve å gjøre det beste ut av det. Ha en fantastisk helg alle sammen!♥

25. oktober

Jeg begynner å bli rimelig lei byggearbeid nå altså. De holder på klokken åtte på morgenen, men når klokken begynner å nærme seg elleve blir det stille. Hva er vitsen med å starte så tidlig…? 

Vel, til tross for at jeg ikke fikk sove så har været faktisk snudd i dag. Jeg har sett sola i Kristiansand for første gang på en veldig lang stund! I går virket det som at himmelen bare åpnet seg helt og lot oss bade litt, men i dag har faktisk solen dukket opp. Dette måtte selvfølgelig vi utnytte, for det er ikke ofte det er så fantastisk fint vær her. 

Vi dro en tur til byen, dro på kafé og gikk langs sjøen. Det var utrolig fint vær og utrolig koselig, til tross for at jeg har litt vanskeligheter med å gå og blir veldig fort sliten på grunn av ryggen min. Det blir sakte men sikkert bedre, og jeg kan nå gå mer oppreist enn bøyd i ryggen. Jeg har nå i to dager gått med krokete rygg, for jeg ikke har klart å rette den opp og gå normalt. Daniel har selvfølgelig mobbet meg litt for at jeg ser ut som en bestemor når jeg går, men nå begynner det å ta seg litt oppover. 

I dag, klokken 17, da begynte “morroa”. Da begynte nemlig bystyremøte! Jeg fatter ikke hvor kjedelig det der egentlig var, og jeg skjønte jo nesten ingenting! Politikk og budsjett er virkelig ikke min styrke. Fire og en halv time satt jeg der, før jeg fikk noe nyttig jeg kunne bruke i arbeidskravet mitt. Dette kommer til å bli litt av et arbeid for å skrive denne saken, gruer meg allerede. Wish me luck! 

Prøve noe nytt!

//Sponset

Nå har jeg fått en nydelig pakke i posten som jeg har gledet meg litt til! Min pakke fra klokke.no med noe annerledes, og nytt. Jeg har fått meg en helt svart klokke, og jeg digger den. Jeg har alltid hatt hvite klokker og gått for det, men nå skal jeg prøve meg med en helt svart klokke. 
Jeg vil anbefale, om du vil ha en billigere versjon av Daniel Wellington, burde du gå for en Carrie Taylor klokke, da enkelte modeller kan ligne veldig på de nye DW klokkene. Jeg har begge deler, og det finnes både positive og negative ting med begge. Jeg har plukket noen positive og negative sider med Carrie klokken, etter litt bruk: 

Positivt 

Reima. Reima til denne klokken var veldig genial, når du først skjønner deg på den. For min del brukte jeg litt tid på dette, men når jeg fant det ut var den utrolig smart. Den passer til alle og en hver da den er veldig lang. Du kan stramme den helt inn, så den passer sånne som meg med tynne håndledd. Dessuten ser den utrolig flott ut. 

Sitter som et skudd. Reima ikke stiv, som gjør at jeg trenger ikke rette på klokken i ett for at den skal sitte riktig rundt håndleddet. 

Negativt

Tykkelsen. I forhold til en vanlig DW klokke er selve klokkehuset litt tykkere på Carrie klokken. Dette er ikke nødvendigvis dårlig, men jeg liker klokkene tynne. 

Vil du også ha en slik klokke? Da kan du klikke → HER ←




Reisedag

For en lang dag det har vært. Jeg er helt utslitt og trøtt. Dagen begynte halv ni i morges, kjøre lillebror på skolen og stelle seg. Vi fikk levert bilen tilbake til faren til Daniel, etter at vi var så heldig å få låne både 2017 Tesla modell S og 2013 BMW x5 m-sport hele denne helgen. Fikk sagt hade til pappa også. Vi spiste lunsj sammen med Hjalmar og mamma, samt fikk vært litt lengre hjemme da flyet var forsinket fra Tromsø. Dette har jo da skapt problemer for oss hjemover. Fire timer venting i Trondheim, som da betydde at flyet gikk tre timer etter at vi skulle vært landet i Sandefjord opprinnelig. Vi har en tre timer lang biltur foran oss nå før vi i det hele tatt er hjemme igjen og da noen timer på øyet før skolen begynner.

Midt opp i det her har jeg vondt i ryggen. Ryggen har vært vond siden i går, jeg vet ikke helt hva det er, men jeg har vondt i korsryggen. Føler meg som en bestemor med krokete rygg som trenger gåstokk eller rulator. Så ja, jeg begynner å bli litt sliten nu.

Finnmarksturen

For en fantastisk helg dette har vært! Jeg har virkelig savnet Finnmark, og hele gjengen som er der oppe. Vi skulle virkelig vært der noen dager til, men pliktene hjemme i Kristiansand kaller. Det er ikke så lenge igjen til jeg er ferdig med dette emnet, for det er faktisk kun to uker igjen til min andre eksamen dette halvåret.

Det første vi gjorde når vi ankom på torsdag, var å kjøre rundt å overraske litt folk. Først mamma og bestemor, etterfulgt av pappa, samt Hjalmar i telefonen – han fløy jo til Oslo dagen vi kom og så han i Tromsø (han så heldigvis ikke oss). Det ble hjemmelaget pizza den kvelden sammen med mamma og lillebror, før vi dro en liten tur til faren til Daniel og en liten tur til Skoganvarre for å sjekke ut hvordan hytta deres var blitt. 

På fredag ble dagen fullt med aktivitet. Etter både dusj og frokost, var jeg nødt å finne en pc med word for å kunne levere arbeidskravet. Pappa hadde heldigvis dette på jobben sin, så vi dro dit en tur, før vi tre dro på kafé. Det er så utrolig koselig å kunne dra på kafé, ta igjen litt prat. Pappa ble med oss på Midt-Finnmark motor AS, for å sjekke ut det nye bygget deres som de flyttet inn i for noen uker siden. Det var blitt utrolig fint der! Når klokken begynte å nærme seg halv fem måtte Daniel kjøre faren og konen til flyplassen, og gjett hva han kom hjem i? Den helt nye Teslaen deres, som vi nå hadde fått lov å låne hele helgen. Vi måtte jo selvfølgelig ut å teste den! Jeg sier bare; for en bil! Det var helt vanvittig. 

Lørdag var allerede planen klar, vi skulle til Finland! Mamma og Hjalmar heiv seg med, så vi dro hele gjengen. Jeg har virkelig savnet burgeren på Hansabar over grensen, for den er så vanvittig god. Jeg har spist lite burger sørpå, da jeg ikke er så veldig fan av det – men akkurat der spiser jeg kun det. Når vi kom hjem satt jeg meg foran tv-en med Skal Vi Danse på skjermen, standard lørdag i disse høst tider. Etter at Skal Vi Danse var ferdig bestemte vi oss for å dra å bade. Må presisere at klokken var halv elleve da vi fikk startet opp til Skoganvarre. Det var utrolig deilig å få badet i boblebad i høstmørket en lørdagskveld. Når vi kom oss i seng var klokken litt over ett. 

Søndag, én dag til reisedag. Brukte litt veldig tid på å stå opp, etter at det ble sein kveld dagen før. Etter frokost dro jeg en tur i stallen. Jeg har jo ikke ridd siden slutten av juni, så det var virkelig deilig å komme opp på hesteryggen igjen! Jeg har savnet godgutten Eemil ufattelig mye, så det var utrolig deilig å se han igjen. Når jeg kom hjem fikk jeg dusjet og stelte meg litt før vi satte avgårde til dagens middag hos faren til Daniel. Hyggelig prat rundt bordet ble det og vi ble sittende en stund å bare snakke. Når vi kom hjem hadde mamma bakt kake! Snakk om å være bortskjemt når man er hjemme altså♥