I dag er det en litt rar dag. Jeg pakker kofferten min og gjør meg klar for å reise i morgen tidlig, uten at jeg vet hvor vi skal. Daniel bestilte billetter forrige helg, men han forteller meg ikke hvor. Jeg vet ikke hvor vi skal reise denne torsdagen. Det eneste jeg vet er når vi reiser, ikke når vi lander, ikke hvor vi lander, ikke hvor mange fly vi skal ta, ingenting. Det blir spennende å se hvor vi reiser i morgen, når jeg ikke vet hvor vi ender.
Jeg har fri både i morgen og fredag, etter det er det helg, så det passer jo egentlig ganske bra å reise litt ut av byen nå. Føler virkelig jeg trenger å komme meg litt bort fra alt presset og stresset jeg føler. En liten mini ferie♥
I dag har det vært en veldig varm dag. Jeg har hatt fri denne mandagen da jeg hadde helgevakt, og dagen måtte derfor nytes i finværet. Vi brukte store deler av dagen vår i Dyreparken, som om vi ikke gikk nok i går ble det mer gåing i dag♥ Etter en tur i Dyreparken dro vi en tur i byen, der vi kjøpte oss et par boller og gikk ned i parken for å nyte dem i sola.
Det har vært såpass varmt at jeg tok med meg Neo ut i solen for litt siden mens vi satt ute. Akkurat nå viser gradestokken at det er 27 varmegrader ute på platten vår i solen, så det er ikke så ille da. Men for en finnmarking er ikke dette normalen, i begynnelsen av mai har vi som regel enda snø på fjellene og kanskje fem grader ute. Dette er jo rene sommeren for en som meg!
I går landet Daniel i Kristiansand, og det ble ingen stille søndagskveld hjemme. Etter at vi hadde fått i oss litt mat dro vi en tur til Odderøya. Planen var egentlig bare å gå en liten tur til et fyr vi har hatt lyst å gå til lenge. Det endte med at vi faktisk gikk rundt hele øya og ble borte nesten to timer, noe vi ikke helt hadde sett for oss. Det ble en veldig fin og morsom tur da♥
Ukens humør: Denne uken har humøret vært veldig opp og ned. Det har vært som en derg- og dalbane, der jeg i det ene øyeblikket har det helt bra, til plutselig å ligge på sofaen med angstanfall noen minutter senere. Jeg har hatt så mange tanker i hodet, så mange bekymringer å holde kontroll på og en konstant følelse av å såre meg selv. Denne uken har vært en utfordring, men jeg har klart meg veldig bra må jeg si. Jeg er veldig stolt over meg selv.
Ukens nedtur: Det må faktisk være at Ingrid sjekket ut av Paradise Hotel, hah! Jeg likte faktisk den jenta der. Men angstanfallene har vært en litt større nedtur da..
Ukens høydepunkt: Det er blitt mai, og det betyr at det snart er sommerferie!❤
Dagen i dag: I dag har jeg store planer på gang. Siden jeg har helgevakt i praksisen skal jeg på et arrangement nede i byen, så får vi se hva det blir til. Gradestokken er helt oppe i 14 grader, så har en følelse på at dette kommer til å bli varmt!
Endeeeelig fredag. Denne uken har føltes ganske lang, men så har jeg også blandet med dagene veldig. For eksempel på onsdag, så trodde jeg det var mandag. Det var da praksisen startet for fullt, og det var da man faktisk kom igang med uken. Det har gått helt greit, jeg har fått produsert hvert fall noe. Jeg har hatt litt humørproblemer å holde kontroll på, så jeg er litt mentalt sliten.
På onsdags kveld var jeg hos Dyrenes Beskytter Kristiansand for å gjøre et intervju til en sak jeg holdt på med. Det var så utrolig koselig der, at jeg ble sittende sikkert en time ekstra å bare snakke med de. Jeg følte meg som et nytt menneske når jeg gikk derfra, og det var helt herlig å kunne bruke ettermiddagen på noe absolutt helt annet enn normalt.
Nå er det endelig helg, og selv om jeg har helgevakt, så er det helg. Til gjengjeld for at jeg har helgevakt, har jeg faktisk helt fri på mandag. Woooho! Det er dermed ikke så fryktelig å ha helgevakt. Jeg er veldig glad for at jeg har helgevakt denne helgen, og ikke 17.mai eller helgen etter 17.mai. Det passet meg egentlig ganske perfekt.
For noen år siden hadde jeg en veldig ekkel opplevelse. Dette er noe jeg aldri glemmer, og som skremmer meg litt den dag i dag.
Det er helg. Jeg er reist til hytta sammen med pappa og lillebror, hvor vi skal være over helgen. Mamma er bortreist hun også. Det er ingen hjemme i Lakselv. Både huset til pappa, og leiligheten til mamma står tomme.
Natt til lørdag våkner jeg flere ganger av mareritt. Jeg klarer ikke å få tankene over på noe annet, og har problemer med å sovne eller forbli i søvne. Denne natten får jeg veldig lite søvn. En konstant følelse av at sikringsskapet på loftet brenner slipper ikke taket. Marerittene slipper ikke taket. Gjennom hele natten drømmer jeg om at sikringsskapet brenner.
Heller ikke natt til søndag blir det særlig mye søvn, men mer enn natten før. Marerittet om at sikringsskapet brenner hjemsøker meg. Både i våken og sovende tilstand. Jeg tenker for meg selv at jeg har overlevd begge nettene, så dette går fint.
Søndag reiser vi hjem, og natt til mandag er alt som før. Jeg fikk sove, og ingen mareritt plagde meg denne natten. Mandag betyr bytte dag, vi skal avgårde fra pappa til mamma. De bor ikke lengre sammen, og hver uke pakker vi sammen sakene våre for å bo hos en av dem. Mamma har noe å fortelle oss.
“Det har brent i sikringsskapet mens vi har vært borte.”
Jeg ser på henne. Usikker på hva jeg skal gjøre, si eller reagere. Hovedsikringen i sikringsskapet hadde brent av og sluknet med det, og dermed ikke skapt noe ytterligere brann.
Den helgen kunne vi mistet hus og hjem. Den helgen kunne blitt en katastrofe. Men det gjorde den ikke. Den leiligheten har hatt en skytsengel.
Etter å stått stum litt, klarer jeg å fortelle mamma om marerittene mine. I marerittene mine har sikringsskapet brent, riktignok ikke det samme sikringsskapet. Men budskapet var der. Et sikringsskap har brent. I marerittene mine har bedt til Gud. Jeg har bedt han om å passe på leiligheten, jeg har bedt han om å passe på.
Denne opplevelsen skremmer meg. Ikke fordi det som skjedde var veldig skummelt, men fordi.. tenk om det jeg drømmer er virkelig? Tenk om de marerittene jeg har, er virkelige? Det er det som skremmer meg.
Endelig er det mai! Endelig er det bare én måned og en uke til jeg er ferdig på skolen. Endelig begynner sommeren å nærme seg med stormskritt. Mai måned startet ikke med det fineste været, for i dag har det bare vært regn her i Kristiansand. Derfor har jeg tatt denne første dagen i mai til litt vasking! Jeg har vasket hele leiligheten, vasket klær og tørket støv. Nå er det rent og pent.
I morgen starter vår siste praksisperiode for dette året. Jeg tror det blir en veldig rar og stressende praksis, for vi har ingen fulle uker. Denne uken er det en fridag på grunn av 1.mai. Neste uke har vi fri to dager, torsdag og fredag. Uken etter er det 17. mai, som betyr fri. Og til slutt har vi fri mandagen den siste uken i praksisen, som vil si vi den uken bare har én dag før det hele er over. (Se bilde for å kanskje skjønne hva jeg snakker om) Det som også er nytt for denne praksisen er at vi har helgevakter, og vi er flere på vakt i helgene. Jeg har heldigvis fått vakt den første uken i praksisen, så da blir jeg fort ferdig med det. Jeg elsker mai og alle fridagene♥
For mange er det utrolig vanskelig dette med framtiden. Hva skal man egentlig gjøre hele livet? Noen har klare planer for hvilke utdanning de vil ta, og hva de vil jobbe med. Mens for andre er dette et stort spørsmål, som føles umulig å svare på.
Når jeg var mindre visste jeg alltid hva jeg ville bli. Jeg hadde staket ut retningen min som veterinær. Men når jeg kom over på videregående ble jeg veldig usikker, og etter et halvt år så hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle ikke bli veterinær. Jeg gikk uten å vite hva jeg ville etter videregående, helt fram til vinteren det var på tide å søke. Da hadde jeg slått fast, jeg skulle søke meg inn på journalistikk i Kristiansand. Dette var også det eneste studiestedet jeg søkte på, og den eneste utdanningen jeg søkte.
Hit kom jeg inn, og her har jeg nå snart gått et skoleår. De siste ukene har jeg blitt veldig usikker på om jeg skal fortsette videre, eller om jeg skal avslutte etter dette året og reise hjem. Hjemlengselen er stor, og jeg har egentlig ikke lyst å bo her. Vinterne er grusomme, det er folk overalt og fred finnes ikke. De siste månedene har jeg brukt mer penger i deler til bilen enn jeg har gjort det ett og halvt året jeg bodde hjemme (med lappen og bil) – dette ene og alene på grunn av salt.
Den eneste grunnen til at jeg er usikker er fordi jeg vil ikke droppe ut nå. Jeg vil så veldig gjerne fullføre. Jeg vil gjøre meg ferdig med skolen, og begynne i arbeidslivet. Jeg liker journalistikken, jeg synes det er gøy. Jeg liker skolen her, jeg trives der. Å hva annet skal jeg gjøre? Jeg har ikke pekt ut noen andre retninger jeg vil gå. Men hva skal jeg sette høyest? Trivselen med å bo et sted og den inderlige hjemlengselen, eller å fullføre det jeg har begynt på og få meg en utdanning?
Jeg kommer til å bruke noen dager/uker nå framover med å tenke på dette valget. Mange har kanskje meninger om hva jeg burde eller ikke burde gjøre, men eneste som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre, er meg selv. Jeg er den eneste som vet hva som er best for meg. Jeg er den eneste som vet hva jeg trives og ikke trives med. Men setter selvsagt pris på litt råd♥
Ukens middag: Jeg og Maren spiste Domino’s pizza på mandag😍 åsså spiste vi sammen med Kamilla på onsdag – Spaghetti á la Capri! Begge middagene var utrolig koselig❤
Ukens cravings: Brus! Jeg har egentlig aldri likt brus noe særlig, men denne uken har jeg faktisk fått litt smaken på det. Så lenge det ikke er mer enn ett eller to små glass, hah!
Ukens humør: Denne uken har humøret faktisk vært bra, med noen stunder der jeg bare har hatt lyst å gi opp alt. Men det har alle, og det er med de tankene man kan finne motivasjonen til å kjempe videre.
Ukens nedtur: Bremsecaliperen på venstre side tok kveld på torsdag.. Det var forutsett, så jeg kjøpte den delen før påske da den allerede da var begynt å bli dårlig. Begynner å bli sånn veldig passelig lei den salten nu.. hvordan klarer dere bo her?!
Ukens høydepunkt: Det å komme seg en liten tur til Sandefjord denne helgen og få tilbringt tid med gjengen her!❤ På lørdag var vi også en tur i Strømstad, vi var faktisk borte ti timer, jeg var helt utslitt når vi kom hjem igjen. Ble tidlig seng på meg for å si det sånn.
Dagen i dag: I dag skal jeg bare chille med den gjengen her i Sandefjord, før jeg må starte hjemover til Kristiansand.
Denne uken har vi hatt litt opplæring på skolen, for det er en del ting som er nytt for oss. Praksisen begynner i neste uke, så her går det unna. På mandag og tirsdag hadde min gruppe opplæring i avis, der vi lærte hvordan man lager avis – både for e-avis og papiravis. For en jobb! Det er skikkelig pirkearbeid, og man blir fort veldig sliten i hodet.
I går og i dag har vi hatt radio. Der den ene oppgaven vår var å lage en historie av lyder og det var utrolig gøy! I dag har vi også fått prøvd oss i radiostudioet for å øve som tekniker, programleder og nyhetsoppleser. Jeg skal jo være tekniker på radio under praksisen, så jeg sugde jo til meg alt av informasjon som en svamp. Det å gå live er så utrolig skummelt, med mindre du har det som en hverdag.
I morgen skal vi få kurs i interaktiv avis, før vi skal begynne på arbeidskravet vårt som er å lage en interaktiv tosider i avisen. Jeg er veldig spent på akkurat den interaktive biten. Det høres skikkelig avansert ut, men vi får se!♥
Jeg har sett mange bloggere gjøre dette, så jeg tenkte å vise dere mitt bidrag til samme type innlegg.
Herregud, så flau jeg blir. Jeg kjenner jo ikke igjen jenta! Men ja, det er faktisk meg. For å vise dere kontrasten mellom 2013 og 2018 har jeg lagt et bilde av meg selv fra 2018 nederst i innlegget. Jeg må innrømme at jeg er mye finere den dag i dag. Ikke bare fordi jeg i dag har mindre kviser, men selve ansiktsformen og hvordan ting passer sammen er mye bedre den dag i dag enn for fem år siden.
Jeg savner virkelig den tightsen der, tru hvor det ble av den?
Jeg husker jeg var såååå fornøyd med det bildet der! Herregud, iPhone 4! Det er da du innser hvor lenge siden det var 2013.
Hah herregud..! Tru om vi om fem år kommer til å le av de bildene som ble tatt den dag i dag? Det kommer til å bli spennende å se, for disse bildene synes man jo var fine på den tiden man tok dem.
Jeg trodde aldri våren skulle bli så tøff. Jeg trodde aldri at jeg skulle lengte hjem så mye som jeg plutselig gjør nå. Jeg har utholdelig hjemlengsel, og alt jeg bare vil gjøre er å pakke alt sammen å reise hjem. Det er ikke det at jeg ikke trives her i Kristiansand, jeg bare mistrives her alene. Det tar veldig på min mentale helse, og jeg ønsker ikke at det skal gå utover den. Jeg er kommet så langt på vei for at min hverdag ikke skal bestå av flere dårlige dager enn gode dager, og jeg vil ikke tilbake dit. Det er tøft å flytte hjemmefra for første gang, men når du opp på det hele faktisk flytter over 2000 kilometer hjemmefra. Det er ikke bare å reise hjem for en helg. Det kreves planlegging, penger og mer enn en de to dagene en helg består av. De to dagene går i reising til og fra.
Klompen jeg har i magen er så vond og stor. Jeg går med en konstant bekymring av at jeg ikke skal kunne klare å gjennomføre de to gjenstående årene av skolen. Jeg har gått til skolens rådgiver for å finne en løsning på dette, og vi jobber nå for å se hva som kommer til å skje videre. Rådgiveren forsto meg veldig godt, og skulle gjøre det som kunnes for å hjelpe meg.
På grunn av denne klompen i magen, så har jeg problemer med å spise. Jeg er ganske sikker på at jeg faktisk har gått ned i vekt de siste dagene, for jeg føler meg mye tynnere. Jeg prøver så godt jeg kan å presse i meg mat, men det er faktisk vondt å spise og jeg føler jeg må kaste opp alt jeg prøver å dytte ned i meg. Selv mat jeg elsker blir vanskelig å svelge. Men jeg spiser, og jeg prøver å spise til jeg ikke klarer mer. Jeg hater å ha problemer med mat, for det er en forferdelig følelse. Jeg har også problemer med å sove. Jeg våkner hver natt klokken fire, så blir jeg liggende å tenke og gruble helt til jeg sovner en stund etter. Det blir veldig tungt i lengden..
Men når det skal sies, så helt siden jeg begynte på videregående, har jeg bestemt meg; jeg skal aldri slutte midt i et år. Når jeg først har begynt på et år, så skal jeg fullføre. Nå er det så kort tid igjen av dette skoleåret, og jeg vet at jeg kommer til å holde det ut.
Det er en ny uke, det er nye muligheter og denne uken starter vi på et nytt emne! Vi har begynt på journalistikk 3, som er det siste emnet før vi tar sommerferie. Jeg kjenner at jeg er virkelig klar for å ta sommerferie, og har hatt skikkelig sommerfølelse helt siden jeg kom hit på onsdag. I dag har jeg ikke like mye sommerfølelse fordi været er litt kjipt.
Det som er litt gøy da, er at i dette emnet har vi bare undervisning i en uke, så er det praksis i tre uker og så skal vi levere arbeidsprøver fra denne praksisen 23. mai. Men vi slutter ikke på skolen før 7. juni!
Vi har et journalistisk prosjekt som skal foregå i rundt to uker og det skal levers innen 7.juni. Det går ut på å lage en sak som inneholder tekst, lyd og bilde. Per. dagsdato vet jeg ikke hvordan jeg skal gjennomføre det, eller hva jeg skal skrive om. Det gjør meg litt veldig nervøs. Jeg gruer meg skikkelig og håper virkelig at jeg bare kommer på noe lurt gjennom disse ukene..
Ukens sang: John De Sohn, Roshi – Standing When It All Falls Down (Piano version).
Ukens middag: Vi hadde en utrolig koselig bursdagsmiddag for kona til Daniel´s far på Gobiten i Lakselv. Der ble det biffsnadder på meg, og det var faktisk ganske godt♥
Ukens cravings: Jeg har faktisk ingenting her denne uken.. :p
Ukens humør: I begynnelsen av uken var humøret egentlig ganske greit, men så kom torsdag og da gikk alt rett vest. Dette er en av de få tilfellene det siste året at jeg har vært så langt nede som jeg har vært de siste dagene. Håper neste uke blir noe bedre!
Ukens nedtur: Det var å måtte reise fra Lakselv. Jeg hadde overhodet ikke lyst til det, men eksamen måtte jeg ta.. sååå da ble det bare sånn.
Ukens høydepunkt: Det må jeg faktisk si er de samtalene jeg har hatt med mamma når jeg har vært lei meg og virkelig trengt å bare utløpe tårene, sinne og tristhet til noen som lytter. Hver gang jeg har følt jeg har mistet meg helt har jeg ringt mamma, og det har vært så utrolig godt alle gangene. Det har lettet litt på enkelte ting.♥
De siste to dagene har jeg virkelig tatt bilturene mine til litt nyere høyder. Vanligvis kjører jeg ikke så langt – eller kjører ikke i det hele tatt – når Daniel ikke er hjemme, men nå har jeg virkelig sust rundt.
I går tok jeg turen til Lillesand, der jeg bare kjørte litt rundt og gikk litt langs bryggen. Det var utrolig fint vær, men vinden var litt sur. Jeg kom meg derfor videre til Birkeland, og derfra var det ikke langt hjem. Når jeg kom hjem gikk jeg faktisk rett og la meg. Jeg fikk kanskje ikke sove med engang, men jeg sovnet til slutt.
I dag tok jeg turen til Arendal og Grimstad. Jeg tror jeg surret rundt i Arendal én time, der jeg blant annet gikk på Amfi og litt i sentrum. Vinden var ikke like kald i dag, og gradestokken har krøpet helt opp til 16 grader. Nydelig♥ I Grimstad ble jeg kanskje en halv time, før jeg tok turen innom Sørlandssenteret på vei hjem.
Dere tenker kanskje hvordan jeg kunne ha rukket å kjørt én time, vært i Arendal én time, kjørt til Grimstad, vært der en halv time, kjørt til Sørlandssenteret og hvert der litt før jeg nå er kommet hjem – og det før klokken er to? Vel, jeg sto opp ganske tidlig i dag, så jeg var ute av døren og på vei til Arendal allerede klokken ni i morges. Jeg har ikke fått sove noe særlig i natt, så jeg regner egentlig med at det blir ganske tidlig seng på meg i kveld.
God morgen! I dag var jeg virkelig tidlig ute av sengen, klokken 05.17 gikk jeg inn på badet for å gjøre meg klar. Flyet mitt til Tromsø gikk 06.30, og det var litt vel tidlig. For nå som jeg kom meg fram til Tromsø, må jeg vente her i tre timer før det neste flyet går. Det gjør egentlig ingenting med litt venting, for det kan jeg bruke på å lese til eksamen som er i morgen. Likevel er jeg ikke framme i Sandefjord før klokken 16 i ettermiddag, og da står tre timers kjøring på planen for å komme meg helt til Kristiansand.
Det blir en veldig lang dag.
Jeg kjenner på hele meg at jeg ikke ville reise. Jeg blir irritert bare jeg tenker på det at jeg må til Sør-Norge allerede i dag. Sint og lei meg. Jeg kan trives så mye jeg vil der nede, men det endrer ikke det faktum at Finnmark er mitt hjem. Jeg er finnmarking tvers igjennom, og det er det ingen tvil om. Nå er det bare å se frem til sommerferien!♥
For et nydelig vær det er i dag! Det er nesten vindstille, solen står høyt på himmelen og gradestokken er helt oppe i fire grader. I dag er planen bare litt mer eksamenslesning, så skal jeg og mamma ta oss en tur til sentrum for å gjøre noen små ting.
Nå som jeg er her oppe i Nord for et par dager, har jeg bestandig ting jeg har lyst å gjøre. I går tok jeg meg tiden til å dra innom stallen for å hilse på min beste hestegutt, Eemil. Jeg fikk ridd også, og det er første gang siden i høst. Jeg har ikke sittet på hesteryggen siden jeg var her i høst, og det er jo rundt et halvt år siden. Jeg merker at det er lenge siden jeg har ridd, for det var merkelig å ri igjen, pluss at jeg har veldig vondt i rumpa i dag. Etter en velfortjent dusj dro jeg og pappa en tur på kafé, der vi møtte mange kjente fjes. Jeg fikk i meg litt mat og en herlig kakao før det bar hjem til litt eksamenslesning.
Denne uken, på torsdag, har jeg eksamen i presseetikk og medierett. Derfor er jeg bare her noen dager. Emnet er veldig krevende i seg selv, men vi må faktisk skrive forhånd under denne eksamen også. Det gruer jeg meg veldig til, for sist vi skrev forhånd var eksamen før jul og jeg fikk krampe i hånden. Det er ikke slik at jeg kan slappe av i hånden når jeg skriver, for det skal faktisk gå gjennom tre ark og da må man ha trykk på pennen. Da blir man utrolig fort sliten og hånden verker! Så det gruer jeg meg litt veldig til..
Ukens humør: Denne uken har humøret vært litt blandet, men det har stort sett vært utrolig bra må jeg innrømme. Under mensen blir jeg bestandig i dårlig humør, men denne uken har jeg virkelig vært heldig.
Ukens nedtur: Det kan da ikke være noe annet mensen. Jeg har hatt en såppass bra uke faktisk, og har ingenting å trekke på!
Ukens høydepunkt: Det var å endelig komme tilbake til Finnmark, selv om det bare er litt over én uke siden sist vi var her. Men ingenting slår det å komme hjem igjen, uansett når du sist var der.
