I går var jeg og Daniel på kino hvor vi så filmen Skjelvet. Det var veldig spontant. Vi var i byen å gikk og tok en kakao, og da gikk vi forbi kinoen. Daniel fikk veldig lyst å dra på kino, og siden jeg har hørt veldig mye bra om Skjelvet måtte vi jo bare dra på den når den gikk denne dagen.
Vel.. jeg satt livredd i en kinosal full av mennesker. Jeg vet det bare er en film, men fysøren så redd jeg ble. Filmen er ikke så skummel i seg selv, men jeg misliker serier/filmer der det er drap, vold og situasjoner som man kan bli redd i – som dette da, et jordskjelv som fullstendig ødelegger hele Oslo. Jeg har ikke tenkt å røpe hva som skjedde, hvis du ikke har sett den enda så anbefaler jeg dere å se den. For selv om jeg ble redd og litt lettere skremt, så var filmen utrolig bra!
Som jeg har fortalt dere, så var jeg og Daniel i London noen dager i forrige uke. Det var veldig fint! Dette å reise på ferie til utlandet er veldig nytt for meg, selv om vi hver sommer reiste til Sverige. Dette er andre gangen jeg reiser med fly til utlandet for en ferie. Jeg har faktisk vært ganske mange nye plasser dette året og det har vært veldig spennende.
Vi gjorde litt forskjellig i London. Vi besøkte blant annet et akvarium, og det var utrolig kult. Det var bra lagd og det var oversiktlig slik at du fikk sett alt. Vi var også innom Madame Tussauds, men faktisk så syntes jeg ikke det var like bra. Jeg tror ikke vi fikk med oss alt, og det var veldig rotete hvor du skulle/kunne gå. MEN, de voksfigurene var litt kul da – og virket veldig levende! Vi besøkte også Emirates Air Line for å se hvordan det så ut, vi ble ikke å ta den da, men det var litt kult.
Vi var også i to parker, den første husker jeg ikke hva het. Den var hvert fall enorm! Syns helt ærlig ikke den var så veldig fin, men det er kanskje fordi det blåste og var veldig kaldt. Den andre parken vi var i, St james´s park, var utrolig nydelig! Den hadde også utrolig mange søte fugler (og ekorn) som var veldig tam. Det ble fort min favoritt park.
Men mobilnettet der var helt på trynet, og shopping var noe jeg ikke investerte energi til. Der vi var, fant jeg ingen gode butikker som var verdt å undersøke nærmere enn bare fra utsiden. Turen var virkelig verdt for en litt blakkere periode fremover♥
Ukens nedtur: tror faktisk ikke jeg har noe til dette punktet for denne uken.
Ukens høydepunkt: må faktisk være Londonturen vår. Det var en skikkelig koselig kjærestetur, litt ut av landet også❤
Dagen i dag: har blitt brukt i sofaen sammen med familien til Daniel. Vi kom hjem i natt, så vi sov en stund begge to i morges. Nå er vi på vei tilbake til Kristiansand, og jeg har selvfølgelig klart å dra på meg en liten forkjølelse ellernoe – føler meg hvert fall ikke helt på topp.
Liten, rask oppdatering: VI ER I LONDON! Eller rettelse, nå er vi på vei hjem fra London. Jeg mener, hvor sykt er ikke det da? Jeg har aldri vært i London, eller England generelt. Det er alltid utrolig spennende å dra til et nytt land eller sted. Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg senere om hvordan det har vært med masse bilder, men bare for å oppdatere dere litt nå som jeg endelig har godt nok nett. Internettet i London suger, bare sånn at det er klart.😂
Akkurat nå sitter vi på London Heathrow, som er flyplassen. Flyet vårt går ikke før om to timer ca. så vi har god tid. Vi er ikke i Sandefjord før i natt, så det kommer til å bli en lang dag.
Endeeelig er det over. Endelig er alt levert og ingen stress. Det er en befrielse. I går tok vi derfor turen til Sandefjord, og en liten tur til Sverige. Etter at jeg hadde fått levert alt og gjorde meg ferdig med høstens første del av eksamen. Det er bare to uker til jeg har skoleeksamen i emnet, og offisielt er ferdig med Journalistikk og livssyn.
Nå skal jeg nyte noen dager i harmoni og ingen tanke på skole, ut denne uken hvert fall. Daniel er også på plass her i Sør for de neste to ukene. Det var utrolig godt å få han hjem, selv om vi bare var noen dager fra hverandre (føltes som uker).
Ukens middag: Kyllingsalat! Det er det som er litt digg med å være alene avogtil, da kan jeg virkelig lage den maten jeg ønsker som ingen andre spiser!
Ukens nedtur: Min lille panikk over det journalistiske prosjektet denne uken, det har stresset og presset meg. Jeg har heldigvis kommet et stykke på vei, men det er ikke helt ferdig ennå.
Ukens høydepunkt: må nok være å besøke familien i Sandefjord! Vi har ikke vært der på kjempe lenge, så det var ordentlig godt å tilbringe litt tid der igjen♥
Dagen i dag: har jeg og Daniel egentlig ikke gjort noe. Vi har ligget på sofaen, tatt igjen litt serier og bare slappet helt av. En ganske så rolig og slapp søndag. Det tror jeg planen videre for kvelden er også. Ingenting spennende denne september søndagen♥
Akkurat nå ligger jeg i Sandefjord og prøver å få kontroll på tankene. Hvordan i all verden havnet jeg her med panikken over prosjektet?
Jo, etter å lett meg gal på internett etter noe, så fant jeg det plutselig. Jeg fikk faktisk avtalt et intervju i Porsgrunn. Det var veldig «spontant», for jeg avtalte dette i går og allerede i dag har jeg utført intervjuet. Nå må jeg egentlig bare sortere tankene mine og finne ut hvordan i huleste dette skal framstilles. Jeg har fortsatt panikk, men den er betydelig mye mindre nå enn for to dager siden. Når jeg får kontroll over dette, først da kommer jeg til å roe meg hakket mer. Inntil da, fullt kaos og litt panikk står igjen.
Det er helt krise tilstand i hjernen min nå. Jeg har så panikk som det er overhodet mulig. Jeg har akkurat vært på et rollespill, og jeg gruet meg sykt til det, hadde vondt i magen og følte meg psykisk uvel, men jeg kom meg gjennom det! Jeg fikk det godkjent! Puuuh. Panikken stopper ikke der av den grunn, for fra og med nå begynner jeg med enda et journalistisk prosjekt som skal være ferdig i neste uke. Jeg har derimot ingen aning eller plan for hva jeg skal gjøre eller skrive om. Hele magen min velter seg for at jeg ikke har noen plan. Det må være noe innenfor livssyn, og jeg sliter med å finne på noe som er aktuelt, pluss at det skal være sånn “to i én”-sak. Det skal være to saker i en sak, hvis det gir mening. Så jeg må ha et tema, som jeg kan lage to saker ut av. Én liten sak, vedsiden av hovedsaken.
Framover nå har jeg ingen undervisning, det er jeg ferdig med for dette emnet. Til neste uke har jeg det journalistiske prosjektet, så har jeg langhelg før det er klart for en kriseøvelse. Jeg vet ikke helt nøyaktig hva det går ut på, men informasjon om det kommer vel etter hvert. Etter kriseøvelsen har jeg noen lesedager før det er tid for eksamen! Det er litt sykt å tenke på at dette emnet snart er ferdig. Jeg klarer ikke helt å fatte det. Å det er september allerede! Wow, tiden flyr.
Ukens sang: Kriss Kross Amsterdam, The Boy Next Door feat. Conor Maynard – Whenever.
Ukens middag: Jeg vet ikke om jeg skal velge daten på Daniel sin bursdag, eller biffmiddagen hos besteforeldrene hans. Så jeg må faktisk bare nevne begge, og gi de terningkast 6 begge to! Både maten og selskapet.
Ukens cravings: Sjokoladepudding og sjokolademuffins. Sjokolade, all the way. Hah!
Ukens nedtur: var å måtte reise til Kristiansand igjen. Sorry altså, men jeg eeeelsker å være hjemme i Nord-Norge, og jeg vet ikke helt om det noen gang kommer til å forandre seg. Finnmarksjente tvers igjennom. Uansett, Kristiansand er absolutt ikke den verste byen jeg kunne bodd i, og jeg trives når jeg er her nede♥ Jeg vet ikke helt hvilken annen by jeg ville bodd i enn Kristiansand når jeg likevel bor i Sør-Norge, men måtte jeg valgt hadde det blitt Sandefjord.
Ukens høydepunkt: det tror jeg faktisk var når pappa inviterte meg med på lunsj, mandags morgen, bare oss to. Det gjorde meg utrolig glad og jeg kan leve lenge på den♥
Dagen i dag: skal jeg gjøre litt skolearbeid, og forberede meg til et rollespill i morgen. Kjenner at jeg gruer meg allerede. Resten av dagen skal jeg vaske litt klær, og slike huslige ting. Jeg har vært borte herfra en stund, så det ser jo egentlig ikke ut her, hah!
Ja, da var man faktisk kommet fram til Sørlandet igjen. Det er veldig merkelig, spesielt siden jeg ikke har noen her – ingen. Ikke engang lille Neo er her nede sammen med meg. Jeg har valgt å la Neo bli igjen i Nord-Norge sammen med mamma, da jeg ikke vet hvor mye jeg blir å reise fram og tilbake. Det er veldig vanskelig å finne noen som kan passe den lille krabaten min her nede, hvis jeg skal reise bort. Da vil jeg helst at han er hos mamma, og Daniel – som store deler av året er der oppe uansett. Det kan være jeg tar han ned igjen etter hvert, men inntil videre forblir han der oppe med gjengen♥ Selv om jeg savner han fryktelig allerede..
Jeg begynte å fly allerede i formiddag, med to timer ventetid i Tromsø, før jeg kom meg hit ned i 17 tiden. Siden jeg ikke hadde bil på flyplassen, og bussen er både tungvint og den ikke hadde avgang da, ble det taxi hjem. Så jeg gikk ut for å se om jeg fant en, og selvfølgelig gjorde jeg det.. bare at den var på størrelse med minibuss. Jeg spurte selvfølgelig om det var bare jeg som skulle ta, og selvfølgelig var det bare jeg. Så jeg ankom leiligheten i en “minibuss”. Det var gaaanske spesielt, hah!
Men nå må jeg runde av, for jeg skal nemlig se premieren på Skal Vi Danse! Jeg har seriøst gledet meg helt siden dem slapp ut hvem som skulle være med i år. Denne høsten blir bare helt magisk♥
Jeg nyter mine dager her hjemme i Nord, med mye kos. Selv om jeg får veldig mange kommentarer og spørsmål; “åjaaa, du er her! Jeg trodde du var sørpå?” Hah. Det jeg har styrt med i det siste har vært litt forskjellig egentlig. Fredag tok vi oss en tur til Finland, hele gjengen ++, for å spise og handle. Ikke nok med én Finlandstur, for dagen etter kjørte jeg og Daniel igjen til Finland for å spise – denne gangen hadde vi med oss lillebror og en kompis. På søndag reiste Daniel altså på jobb, og jeg ble igjen i Lakselv.
Jeg brukte mandagen min, først sammen med pappa til lunsj♥ Far og datter tid på kafé! Før jeg ble borte absolutt hele dagen som modell. Det var ganske deilig å komme hjem å sette seg ned etter en lang dag på farta. I går gjorde jeg derimot litt arbeid, for varetaxien! Først var jeg en tur i Kunes. Jeg fikk en liten pause, fikk gjort litt skolearbeid og diverse, før jeg kjørte en tur til Karasjok. Det var utrolig digg å være tilbake i varetaxien og få unna litt mil, komme seg litt ut og se “verden” igjen.
Har også lagt merke til at høsten virkelig kommer for fullt her oppe nå. Trærne er blitt helt oransje og gule, høstfarger preger skogen rundt her. I dag har også vinden slått til, så her får jeg skikkelig høst følelse. Jeg tror ikke akkurat at høsten har ankommet sørpå riktig enda, men det får jeg se når jeg kommer meg dit. Det er ikke så lenge til jeg er nødt å vende tilbake. #GruerMegLitt
Alle bilder i dette innlegget: Svein-Erik Aas Johansen
Hvem kjenner deg egentlig best? Er det egentlig noen som kjenner hele deg?
Jeg hørte sangen The Half av Ruben, der en del av teksten låter slik: “You don’t know the half”. Det fikk meg til å tenke litt, alle kjenner jo egentlig bare biter/deler av deg. Det er kanskje ingen som kjenner hele deg, kanskje ikke deg selv engang. Men hvordan er det mulig?
Tenk litt på det; foreldrene dine kjenner bare biter av hvordan du er, vennene dine kjenner deg på den måten foreldrene dine ikke kjenner deg, kjæresten kjenner deg på en måte hverken foreldrene dine eller vennene dine kjenner deg, men igjen, foreldrene dine kjenner deg på en måte du ikke kjenner deg selv – og med det mener jeg, hvor mye husker egentlig du for eksempel fra 0-4 år? Det er en del av deg det også. Så hvem kjenner egentlig hele deg? Kanskje, ingen?
DETTE ER MIN MÅTE Å SØRGE PÅ, FÅ RO I SJELEN OG LA TANKENE FARE.
Kjære Linn. En ting skal du vite, dette har ikke vært lett. Disse to årene har vi vært nødt til å finne en ny hverdag, en hverdag uten deg. Savnet etter deg har vært uendelig. Jeg har så mange spørsmål, så mange tanker som surrer i hodet mitt. Det skjedde mye etter din bortgang. Plutselig var vi delt. Sorgen rev oss bort fra hverandre. Dette har forandret oss, på måter vi ikke kjenner igjen. Det er tøft. Veldig tøft.
Jeg har bladd meg gjennom haugevis av bilder, og minnet meg deg. Jeg har besøkt instagram-profilen din flere ganger i måneden, selv om jeg vet det ikke vil skje noe nytt der, jeg har gått gjennom facebooken din og lest alle som har delt noe der. Jeg har prøvd å få ro, men det har jeg ikke fått. Når jeg tenker på enkelte ting, blir jeg sint, frustrert og lei meg. Men en ting skal du vite, det var ikke din feil.
Jeg elsker deg.
Sommeren 2011 og sommeren 2012 er de jeg husker aller best. De vi brukte sammen. Sommeren det var oss, jentene. Sommeren 2011 spilte vi GoSuperModel til klokken var fem på morgenen, og sovnet ikke før seks. Vi sprang rundt å tok bilder av alt, med lånte speilreflekskameraer fra tante og onkel. Vi dokumenterte hele bursdagsfesten til bestemor gjennom linsa, og brukte kreativiteten vår sammen med familien. Vi lærte en ting eller to. Sommeren 2012, brukte vi store deler av sommeren vår i Fredrikstad. Hele gjengen hos onkel. Vi opplevde VG-lista på Rådhusplassen, min første gang, og dro til forskjellige plasser og brukte timevis på verkstedet til onkel. Men vi opplevde alt, sammen.
Ukens nedtur: Jeg vet ikke helt hva som har vært en nedtur denne uken, kanskje det at Daniel reiste i dag, hah.
Ukens høydepunkt: Det å komme hjem igjen! Jeg elsker virkelig å være hjemme, spesielt etter at jeg flyttet ned til Sør-Norge. Da er det litt ekstra godt å komme hjem til Nord-Norge♥
Dagen i dag: har vi ikke gjort så veldig mye. Slappet av og sett på tv. Nå er akkurat Daniel reist for en ny arbeidsuke, så jeg er all by my self, fram til mamma og Hjalmar kommer hjem♥ Så siden jeg ikke har annet å bedrive tiden min med, skal jeg få unna litt skolearbeid.
Som jeg har fortalt, så er jeg hjemme igjen en tur. Jeg fikk bare sovet en natt i min egen seng, før mamma ga en lysende idé om å dra en tur til campingvogna som står i Børselv. Så hvorfor ikke? Det ble en skikkelig jentetur❤
Når vi ankom vogna gjorde vi alt klart, før vi ble sittende å bare roe litt ned. En liten kveldstur gjorde seg virkelig på både kropp og sinn. Spesielt når man har med en liten lykkelig hund! Jeg må virkelig si jeg er imponert over min lille gamle hund, Lucky. 17 år er han blitt, men du kan nesten ikke se det på han. Han løper rundt som om han var en valp, og sånn har han alltid vært. Det er klart, du merker på han at han er blitt 17 år gammel, men i mye mindre grad enn hva man skulle trodd. Han spratt rundt meg og mamma som om han aldri gikk tom for energi, trippet lett på tå bortover og var overlykkelig for å være med på tur. Den hunden der overrasker meg hver gang!❤
Når vi kom tilbake til vogna mekket mamma sammen sin gode kakao med krem og mini marshmallows!☕ Havregrøt ble det også til kvelds. Vi ble sittende å løse kryssord og prate med tante og onkel når de kom innom. Skal sies at det var veldig deilig å legge seg til slutt da.
Vi brukte også god tid på morgenen i dag, for vi hadde ingen stress med å komme oss innover heller. Det var jo ingen hjemme på dagen, guttene har jo vært på både skole og jobb. Jeg fikk også masse tid til å lese litt på emnet vi har om i stillhet, uten noen forstyrrelser rundt meg. Det var egentlig ganske herlig.
Etter en rolig morgen med skikkelig mamma service, æ bare elsker å bli dulla med av mamma, så gikk vi oss en liten tur igjen før vi starter innover til Lakselv. Det er alltid så herlig å bare gå tur og trekke inn frisk luft.
Hei fra Nord-Norge! Det skulle du kanskje ikke tru? Var ikke jeg akkurat i Kristiansand? Jeg ankom på tirsdag, og skal bli her ut måneden. Mange vil lure på hvorfor i all verden jeg er her, og ikke der nede nå som skolen har begynt. Det er altså slik at jeg ikke har obligatorisk undervisning disse ukene, og da så jeg en mulighet til å reise hjem.
Denne våren hadde jeg stort savn hjem, og syntes det var utrolig vanskelig å bli værende der nede over en lang periode. Jeg fikk litt tilbakeslag på angsten og slet meg gjennom våren med anfall, redsel og tårer. Jeg vil ikke at det samme skal skje igjen, så derfor var det viktig for meg dette skoleåret og dette semesteret at jeg kunne reise hjem flere ganger enn jeg gjorde forrige år. Jeg har snakket om dette med en rådgiver på skolen, som forsto meg veldig godt. Det er også blitt sånn at Daniel har begynt å jobbe oppe i Nord, og er store deler av året her og mindre der nede. Når jeg først flyttet sørover hadde jeg han der med meg nesten hele tiden og kunne lene meg på han når jeg fikk hjemlengsel. Nå har jeg ikke den muligheten lengre og står dermed helt alene i Kristiansand. Da blir det fort litt vanskeligere å holde ut.
Jeg reiser derfor hjem når jeg får sjansen, så lenge jeg har penger til det. Jeg er flink på å jobbe hjemmefra, og så lenge foreleserne legger ut powerpointene de har brukt – så får jeg det som regel veldig bra til også. Det gjør det litt lettere for meg å komme meg gjennom skolen, hvis jeg får reist hjem litt oftere♥
Må si det er ganske så rart å være tilbake på skolebenken. I går hadde jeg min første skikkelige skoledag, med full undervisning og hele pakken. Det var litt som å få en smekk i trynet som sa “VIRKELIGHETEN KALLER”. Jeg lever enda i den sommerferie-boblen min. Jeg er ikke så veldig klar for å sette nesa ned i en bok, men har visst ikke så veldig mye valg nå som virkeligheten har slått meg.
Jeg trodde oppriktig at jeg var ferdig å ha om religion, meeen der tok jeg virkelig feil. Journalistikk og livssyn er det emnet vi har om nå, men det er jo ikke slik at jeg skal lære om forskjellige religioner under dette emnet – for det har jeg hatt siden jeg begynte på skolen. Dette emnet går mer inn på det å kunne finne saker som omhandler livssyn. Wish me luck!
Sommerferien startet veldig bra skal jeg fortelle dere. Jeg var veldig fort ferdig med det som holdt meg unna sommerferien. Mamma kom nedover til Kristiansand for å hente meg og bilen min hjem, vi skulle kjøre sammen oppover. Vi stresset ikke oppover, så fra vi startet fra Kristiansand tok det tre dager til vi var fremme i Lakselv. Første dagen kjørte vi bare til Fredrikstad og overnattet hos onkelen min. Dagen etter kjørte vi fra Fredrikstad til Umeå, hvor vi tok inn på hotell for natten. Den tredje dagen kjørte vi hele veien hjem, og var framme klokken 21. Det var deilig å endelig være hjemme igjen etter så lenge!
Den første uken surret jeg bare, var litt overalt i nærheten av Lakselv. Vi gikk turer, kjørte turer, var på bytur til Alta en liten tur og koste oss generelt. Den første uken var ikke været noe å skryte over, høyeste temperatur var 20 grader. Uken etter begynte jobbingen, og siden da har jeg jobbet hele sommeren. Først på Esso, det som nå er YX i Lakselv, i juni før jeg gikk over til å kjøre varetaxi for Viking Lakselv i hele juli. Daniel har også jobbet hele sommeren, bokstavelig talt hele sommeren.
Det var også i juli at sommeren ble hot oppe i Finnmark. Siden juli slo inn har vi ikke hatt mange dager med overskyet eller regn. Solen har stått høyt på himmelen og temperaturen har bikket 30°c flere ganger. Dette er den varmeste sommeren på veldig lenge, som jeg kan huske. Til og med jeg har badet i elva denne sommeren.
August tok jeg det egentlig ganske rolig. Når jeg sluttet på Varetaxien fikk jeg veldig mye fritid, og visste egentlig ikke hva jeg skulle bruke det på. Daniel derimot hadde mye å gjøre på jobb. Jeg surret rundt, litt i banak, dro en tur til Hammerfest med pappa, kjørte turer, tok bilder osv.
Så var det på tide å komme seg nedover igjen, til Sørlandet, ned til skolestart. Mitt andre år, tredje semester. Jeg var på skolen nøyaktig én dag, skolestart dagen, siden den første uken egentlig bare var en tulleuke for min del – fadderuka. Vi tok heller turen til Danmark og Tyskland, for jeg har aldri vært i de landene. I Tyskland besøkte vi ett av verdens største innendørs badeland, hvor vi brukte nesten 12 timer. Det var en helt utrolig opplevelse, og noe som jeg aldri kommer til å glemme. Men nå derimot, nå begynner skolen og undervisningen.
Ukens humør: har vært veldig bra! Greit, jeg har hatt noen små stunder der jeg har vært i tankeboksen, men det har gått veldig fort over. Jeg har stort sett hatt et veldig godt humør denne uken♥
Ukens nedtur: Det må være at lillebror og kjæresten reiste fra meg i dag. Jeg hater å være alene, men det skal vel egentlig gå fint.
Ukens høydepunkt: turen vår til Tyskland var virkelig et høydepunkt. Tropical Islands overrasket meg faktisk, og jeg kan godt tenke meg å dra tilbake dit altså.
Dagen i dag: har vi bare lugget på sofaen å sett film, før vi dro en tur ut for å spise litt mat før jeg kjørte guttene på flyet. Resten av dagen skal jeg bare jobbe med litt innlegg, planlegge dagene mine framover og vaske veldig mye klær. Vaskemaskinen går for harde livet nå.
Wow, for en tur! Jeg og Daniel kidnappet de to største av de minste søskenene våre og kjørte til Tyskland på onsdag. Vi skulle nemlig besøke ett av verdens største innendørs badeland, Tropical Islands, og må si jeg ble imponert. Inne i en gammel hangar har de bygget et badeland, med resturanger, butikker, soveplasser, en strand, en lagune, vannsklier, spa, en regnskog med ekte planter og dyr, samt aktivitetsområder for barn. Du kan faktisk fly en luftballong der inne også!
Vi tilbringte 11 timer og 40 minutter med bading, vannsklier, mat og godis. Det merkes, for jeg kjenner at kroppen er veldig sliten og har fått litt bank etter denne turen. Akkurat nå er vi på vei hjem igjen, og hverdagen er på vei tilbake, men først er det heeeelg!☀
