Aikioo Stars can´t shine without darkness

Det var veldig stille å komme til min egen leilighet på søndag, etter en utrolig flott tur i finværet med hele gjengen og middag ute. Helgen gikk så utrolig fort, og det var så fint å ha folk rundt meg hele tiden. Besteforeldrene til Daniel var også i Sandefjord denne helgen, så vi var jo ganske mange i huset. Da ble det litt ekstra stille når jeg kom til Kristiansand. Her er det bare meg. Av og til hører jeg kanskje små barneføtter som løper over gulvet hos utleieren min i etasjen over. Av og til lukter jeg kanskje middag som jeg selv ikke lager. Av og til hører jeg bussen kjøre forbi. Av og til gir telefonen min lyd fra seg. Men ellers er det bare tven som surrer i bakgrunnen av mine egne tanker. 

I dag måtte jeg opp til den tiden jeg brukte å stå opp engang i tiden og som er ganske vanlig for veldig mange. Jeg har sovet til langt over klokken 08 de siste to ukene, og det var ganske tungt å faktisk stå opp klokken 07 i dag, hah! Det endte faktisk med at jeg sovnet og sov i to timer midt på dagen. Men intervjuet i morges gikk veldig bra, og vi fikk begynt å skrive på saken som handlet om intervjuobjektet. De siste ukene har vi prøvd å kontakte folk vi kan intervjue, samtidig som vi har begynt å skrive på sakene som ikke har trengt intervju – men informasjon som vi kunne funnet rundt på nettet. Så vi er i god rute, ser det ut til. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ellers har jeg brukt ettermiddagen min i byen. Fikk tatt en god varm kakao på Dampbageriet, mens jeg filosoferte litt for meg selv, før jeg gikk rundt i Markens Gate. Innom de butikkene som interesserte meg, og gjorde det litt sakte for å hale ut tiden. Jeg merker at når Daniel ikke er her, må jeg prøve skikkelig hardt for å ikke bli sittende innesperret i leiligheten hele kvelden. Jeg må komme meg ut, gå sakte, surre rundt uten mål og mening, bare for å fordrive tiden min. Det gjelder egentlig hele tiden når jeg er alene, og ikke har noen andre rundt meg. Når jeg er i Sandefjord gjør vi ting hele tiden, og jeg føler ikke for å finne på noe utenom det jeg gjør med familien. Når jeg er i Finnmark, har jeg så mye å ta tak i den lille tiden jeg er der – jeg må besøke den og den, vi drar til Finland for å spise, vi drar til Alta på bytur, der er det nesten vanskelig å ligge i ro. Det er det ikke her, alene i Kristiansand.♥
Nå skal jeg nyte kvelden i mitt eget selskap, kanskje jeg sovner? kanskje jeg begynner på en serie? kanskje jeg ser en film? eller kanskje jeg bare blir sittende i sofaen og ikke gjøre noe? 

Da jeg begynte å føle meg deprimert, begynte også tanker om sosiale settinger og hvordan det egentlig føltes for meg, å komme opp. Jeg hadde aldri skjønt hvorfor jeg følte på en viss frykt i større folkemengder eller med fremmede, før psykologen min fortalte meg at jeg kunne ha sosiale angst. 

De senere årene har det ikke bare vært frykt i det sosiale. Men redsel for å ikke passe inn. Redselen for at alle skulle se meg. Jeg begynte å frykte alt. Den dag i dag, føler jeg meg redd, store deler av tiden. Redd for å gjøre feil, redd for både det ene og det andre, redd for å miste de jeg er glad i, redd for å bli såret, redd for at jeg ikke lever opp til mine egne forventninger og andres, redd for at jeg er irriterende, redd for å være til bry. Listen er lang. Skal det kunne oppsummeres, så er jeg generelt redd livet. Alt jeg ser i framtiden, er frykt. Allerede nå, er jeg redd og gruer meg til arbeidslivet (selv om jeg er litt inn i det). 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Frykt, kjenner jeg daglig, til en hver tid – i forskjellige former. Jeg føler selv, at jeg konstant har en klump i magen av redsel. Enkelte ganger tar den helt overhånd. Da er det helt avgjørende at jeg har en som kan hjelpe meg gjennom det, og Daniel er en slik person. Han holder rundt meg, og argumenterer hvorfor ting ikke er skummelt. Han roer meg ned gjennom trøstende ord og reserveplaner om noe skulle skje.
Når vi skulle på hurtigruten fra Kirkenes til Havøysund, fikk jeg helt panikk av de trange gangene og lugaren, fordi det minte meg alt for mye om Titanic (slik man ser det i filmen). Daniel tok det på strak arm, og viste meg hva vi skulle gjøre om båten fikk problemer. Når vi var i London den første dagen, begynte jeg ut av det blå å grine på badet fordi jeg var så redd det fremmede landet jeg var i, Daniel holdt rundt meg til jeg roet meg ned. Når vi kjørte en venninne av Daniel til en russefest for noen år siden, fikk jeg en indre panikk når folk (de var fulle) begynte å komme til bilen for å snakke med Daniel – jeg klarte å skjule det, men reaksjonen kom når jeg hadde klart å roe meg ned hjemme, jeg ble så dårlig at jeg satt svimmel og kritthvit i ansiktet på baderomsgulvet mens jeg ropte gråtkvalt på mamma. 

Om jeg noen gang kommer til å bli kvitt redsel, frykt og angst helt, det tror jeg ikke. Men jeg kan lære meg og leve med den, og lære metoder til hvordan jeg skal klare å holde det under kontroll, hva jeg selv kan gjøre for å roe meg ned.

Ukens sang: Rita Ora – Let You Love Me. 

Ukens middag: Nachos. 

Ukens cravings: Kakao, varm kakao. 

Ukens nedtur: Det var definitivt å måtte reise sørover igjen, etter en så fantastisk helg hjemme i nord. Det å komme til en helt tom leilighet i Kristiansand var mektig for en liten sjel som meg. 

Ukens høydepunkt: var å bli møtt med så mye kjærlighet og velkomst når jeg kom inn døren her i Sandefjord denne fredagen. Hele gjengen som satt i sofaen ropte i kor, og lille Julie kom springende til meg for å gi meg en klem. Det var virkelig godt å kjenne på. 

Dagen i dag: I dag tror jeg vi skal ut på en liten tur i finværet. Det er det jeg vet som er planlagt i dag, og at jeg må også starte hjemover til Kristiansand senere. Ellers enn det, tar jeg som det kommer.♥

Ukens favorittbilde: 

Tilbake til hverdagen igjen, for en liten stund. Nå har vi virkelig kommet i gang med prosjektet, og har sittet hele dagen på skolen for å jobbe med det. Jeg føler det går greit, og jo mer vi jobber med det – jo mer rolig blir jeg og føler vi har kontroll. Når jeg ikke har kontroll, får jeg panikk. Så, heldigvis begynner det å gå framover og jeg kan slappe litt mer av. 

For rundt ett år siden, ble jeg medlem av et treningssenter. Jeg hadde aldri prøvd det før, og tenkte at nå skulle jeg ta fatt på treningen – se hvordan det var. Nå, ett år senere har jeg meldt meg ut. Jeg avsluttet medlemskapet mitt i dag. Dette fordi jeg ikke bruker treningssenteret, og de øvelsene jeg gjør på treningssenteret gjør jeg som regel hjemme de dagene jeg ikke er på treningssenteret. Jeg valgte derfor å avslutte medlemskapet mitt, da jeg kanskje bruker det én gang i måneden i maks én time. Jeg er student, og da kan jeg ikke “kaste bort” penger på den måten. Jeg trener uansett hjemme, går turer i skog og mark og bruker kroppen min hver dag. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har også begynt å lese Sophie Elise sin nye bok Elsk Meg. Jeg elsker den allerede. Jeg kjenner meg igjen i noe av det hun skriver, og jeg tror det er mange som kan det. Det er virkelig en bok jeg anbefaler videre! Så nå sier jeg takk for meg, og dukker ned i boken igjen♥

For en utrolig fin helg det har vært! Den begynte med litt utfordringer, med både kansellert fly, rett over tre timers søvn og en veldig trist begravelse, men den ble veldig fin til slutt. På lørdag dro jeg, lillebror og Daniel en liten tur til Alta, der vi surret litt rundt, handlet og spiste på Du Verden matbar. Cæsarsalaten der er faktisk helt fantastisk god, og jeg spiser den hver eneste gang jeg er der. Lørdagskvelden ble selvfølgelig brukt foran tv-skjermen der Skal Vi Danse rullet, sammen med mamma og Hjalmar. Kjæresten koblet ledninger i bilen i mellomtiden. Søndag ble en skikkelig chill søndag, for min del. Vi surret litt rundt, lå masse i sengen og så på serie, Daniel fikk koblet ekstralys på bilen mens jeg og lillebror var tilskuere/selskap, og vi kjørte litt rundt i bygda. En veldig rolig og fin søndag.

Jeg merker at med engang jeg kommer meg opp til Finnmark, får jeg en helt annen energi i kroppen. Jeg får overskudd og føler meg generelt veldig bra. Jeg har mine nærmeste rundt meg, og jeg stortrives. Er det rart man elsker å komme hjem? 
Nå er jeg på vei sørover igjen. Daniel reiste på jobb i morges og jeg reiste nå på formiddagen. Denne gangen var det ikke like ille å reise hjemmefra, for jeg vet det ikke er så veldig lenge til jeg skal nordover igjen. Men før den tid skal et gruppeprosjekt leveres og ting skal bli gjort.! God mandag alle♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ukens sang: Alan Walker, Sophia Somajo – Diamond Heart. 

Ukens middag: når vi var i Alta i går, og spiste på Du Verden matbar – jeg bestilte selvfølgelig cæsar salat med kylling, mmm! 

Ukens cravings: Vann.. helst iskaldt vann. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ukens nedtur: Begravelsen til bestefar ufattelig trist, men også veldig fin.♥ En annen nedtur er når flyet fra Tromsø til Lakselv ble kansellert, og virkelig måtte stå på for å komme oss fra Tromsø til Lakselv i tide til begravelsen. 

Ukens høydepunkt: Komme en tur til Finnmark igjen! Gud, som jeg elsker å være her oppe og jeg kjenner at jeg bare stråler når jeg kommer opp hit. Det er så deilig.♥

Dagen i dag: har egentlig bare vært ganske chill hittil. Daniel jobber på bilen med ekstralysene sine, mens jeg og lillebror sitter å ser på og holder han med selskap. Vet ikke hva vi skal bruke resten av dagen på, men det finner vi ut av etter hvert som dagen går. Jeg skal hvert fall nyte dagen!♥

Ukens favorittbilde: 

Månedens sang: NOTD, Tove Styrke – Been There Done That. 

Månedens nedtur: Bestefar gikk bort i slutten av September etter en lang tid med sykdom. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Månedens høydepunkt: Tjaa, vanskelig valg egentlig. Den lille turen vår til Stavanger var et lite høydepunkt i en vanlig hverdag, og siste helgen i september jeg var sammen med Therese, Roman og Julie var et helgehøydepunkt. 

Månedens opplevelse: Det må definitivt bli turen til London! Skikkelig spontant, men en opplevelse for livet – veldig bra kjærestetur.♥ Det beste med London-turen må faktisk være St. James´s park og akvariet.

Månedens serie: Skal Vi Danse begynte å rulle på tv-skjermen 1. september og det er definitivt månedens serie, etterfulgt av Love Island! 

Månedens tanke: Livet er for kort til å la ting ligge og kverne i hodet. 

Månedens høyeste og laveste temperatur: Høyeste temperatur er 21 grader i begynnelsen av måneden, og laveste temperatur trur jeg er 3 grader – som jeg har klart å få med meg. 

Skolefronten: har det skjedd mye. Først var det et arbeidskrav som skulle gjennomføres, like etterfulgt av et journalistisk prosjekt som skulle produseres. Noen dager senere en kriseøvelse skulle finne sted, og uken etter var det duket for skriftlig skoleeksamen. 

I går skulle jeg overraske min kjære, med å komme opp til Finnmark. Ikke egentlig på grunn av han, men begravelse. Slik ble det ikke, for når jeg kom meg opp til Tromsø fant jeg fort ut at flyet mitt videre til Lakselv var kansellert. Drømmen om å overraske kjæresten den natten gikk i knas og jeg måtte tilbringe en natt på hotell i Tromsø. Langt hjemmefra, i en by jeg nesten ikke kjenner. Takk til Gud, så var både onkel Narve og søskenebarnet mitt Kristin på flyplassen i Tromsø, fordi de skulle med samme fly. Så helt alene i verden var jeg ikke.

Så da var det opp tidlig tidlig denne morgenen. Jeg la meg kanskje rundt halv ett ellerno, og måtte jo stå opp klokken fire – for flyet skulle gå klokken seks. Det kan jo tenkes at jeg er både utslitt og trøtt etter en dag som denne. Vel, vi kom oss videre til Alta, hvor vi måtte ta buss videre til Lakselv. For å rekke begravelsen til bestefar, det skulle vi så absolutt! Og det klarte vi. Bussen ankom Lakselv klokken ti, og begravelsen begynte ikke før elleve.

Overraske kjæresten klarte jeg også. Nå har jeg klart å holde det for meg selv i en uke. Mange av de rundt meg har visst det, men klart å holde tett og ikke røpe noe. Daniel hadde ingen mistanker heller om at jeg var på vei. Han var den eneste jeg manglet å overrakse, og etter snart tre og et halvt år har jeg endelig klart det. Skal si han ble forfær når jeg kom inn soveromsdøren her hjemme. Hvert fall når han trodde at jeg hadde tilbringt natten i min egen seng hjemme i Kristiansand, når jeg egentlig hadde fått tre og en halv time søvn på et hotell i Tromsø. Det skal virkelig bli deilig å legge seg i egen seng og kunne sove!

Hvor skal jeg begynne..? Onsdag 26. september fikk jeg en fryktelig dårlig nyhet, som gjorde dagen like grå og trist som været var den dagen. Min veldig kjære bestefar, farfar, var gått bort i løpet av natten. Dette var egentlig forventet, fordi han var veldig syk og lå med store smerter. Jeg ble litt lettet, samtidig som det stakk i hjertet. For jeg vet at nå slipper han smertene, han slipper å vente på enden av livet, han har fått fred. ♥

I dag har vi fulgt han til hans siste hvile sted, som det så fint heter. Det var ufattelig trist, og det rant virkelig over for meg. Jeg lot meg selv bare gråte, gråte og gråte. Få alt ut, og virkelig la meg selv sørge gjennom denne dagen. La meg selv få ta et siste farvel, så jeg kan bevare mitt minne av bestefar som jeg husker han. For jeg er utrolig stolt over å kunne kalle han min bestefar. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bestefar var en mann med et godt hjerte. Han var en god bestefar, og han oppdro faren min, veldig bra etter alle historiene pappa har fortalt. Han var kanskje streng, men han mente det godt og han var rettferdig. Mye av det pappa kan i dag, har han lært av bestefar.
Jeg husker så godt når han først flyttet inn på Porstun, eldrehjemmet. Han var jo på den tiden enda litt sprek og han verta opp alle de andre på hjemmet. Men de siste to-tre årene har det dabbet mer og mer av, han ble jo eldre og sykere. Jeg velger å tru at han skulle ønske han kunne, men kanskje han aksepterte at tiden var kommet for at han også trengte hjelp. 

Jeg er veldig glad for at han var klar i hodet før han døde. Det rører meg langt inn i hjerterota at han enda husket meg og lillebror. Han glemte oss aldri. 

De minnene som står sterkest, er alle de gangene han spilte kort med oss. Vri åtter, eller som vi kalte det “Olsen“. Han lærte oss mange kortspill, og han satt tålmodig der i timevis med oss – vi ville jo ikke gi oss. Det var kanskje høydepunktet å komme ut på hytta når han var der. 
Et minne som kanskje alltid kommer til å stå der, et fysisk minne, er den lille dukkestuen han bygde til meg. Jeg får kanskje ikke plass i den lengre, men jeg har brukt så mye tid i det lille dukkehuset. Sommer som vinter. Mine gode minner. 

Hvil i fred min kjære bestefar♥ 

/Et av de siste bildene som ble tatt av oss. 17.mai for 2 år siden♥

… kommenterer alt. På den måten at det blir unødvendig. Altså, det er vanskelig å forklare, men la oss ta et eksempel: mange kommenterer huden min og at jeg ser svett ut fordi den glinser i mye lys som blant annet om man tar bilde med blitz. Dette er jeg fullt klar over, men det blir ubehagelig når andre kommenterer det. Mange kommenterer også kvisene mine, fordi det er “forbudt” i dagens samfunn. Jeg bruker ikke tonnevis med sminke, og jeg har ikke perfekt hud, men dette legger jeg ikke skjul på. Det er likevel ikke nødvendig å kommentere alt. 

… tror de vet alt. Ingen kan alt. Alle lærer noe nytt hver dag, som de sier. Det er også håpløst å diskutere med noen som tror de vet alt. Alle har noe å lære av hverandre. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

… ikke kan eller ikke følger trafikkreglene. Det er alt for mange som ikke kan trafikkreglene ute på veiene i dag. Det skulle vært obligatorisk med en oppfriskning av trafikkreglene etter hvert fall 20 år fra man tok førerkortet. Et veldig godt eksempel er vikeplikt, og fartsgrenser. I Lakselv har vi én rundkjøring, og to av veiene som går ut av rundkjøringen har ikke skiltet fartsgrense. Dette forvirrer tydeligvis veldig mange, for de ligger i 50-60 km/t når det er 80-sone.

… ikke følger med i trafikken. Det er også ufattelig mange, hvert fall her sørpå, som ikke følger med når de kjører bil. Jeg har hatt ufattelig mange nesten-ulykker fordi andre førere ikke følger med i trafikken eller speilene sine. Hadde ikke jeg fulgt med, kan jeg garantere at jeg hadde vært med i ganske mange ulykker til nå. 

… ikke rydder opp etter seg. Det kan være hjemme, det kan være på besøk eller på restaurant/spisesteder. Noen restauranter har det slik at man må rydde opp selv, men likevel er det mange som ikke gjør det. Hvilken oppdragelse fikk du?? 

… lyver. Denne sier nesten seg litt selv. Også de som finner på unnskyldninger enn å faktisk fortelle det som det er, for eksempel hvis man ikke har lyst til noe – si at du ikke har lyst istedet for å finne på en unnskyldning. 

… rakker ned på andre. Altså, hva får man egentlig ut av det? Uansett om det er en på skolen, på jobben, en random person eller en kjent person. Ingen fortjener det. 

… prøver hardt for å ødelegge for andre. Altså, har du ikke bedre å gjøre i livet ditt enn å ødelegge noen andre sitt? 

… kommenterer drit på nettet, men er en “engel”/grei i virkeligheten. Jeg hater seriøst de såkalte nettrollene. Hva er vitsen å kommentere så mye drit på nettet, når du egentlig er en ganske grei person i virkeligheten? Jeg blir helt kvalm. Hvem er du egentlig? Vi har selvfølgelig de som gjør begge deler, og det er jo verre. 

… aldri hører etter. Du vet de personene som, f.eks. på flyet blir bedt om å ikke blokkere veien og vente med å sette bagasjen i hattehyllen? Eller de som ikke hører etter når det blir gitt en viktig beskjed, og spør deg én million ganger om hva, hvor og hvorfor? Eller de som egentlig ikke gidder å høre på hva du har å si?

… bruker ordet sur for alt på en person. “Du blir sur bare jeg sier sånn eller gjør sånn”. Det finnes så mange andre ord som kan beskrive sinnstilstanden til en person mye bedre enn bare “sur”, som for eksempel; lei seg, frustrert, skuffet, irritert eller negativ. Det er jo ikke sikkert personen er sur engang, men bare litt lei seg. 

… blir irritert over en ting du gjør, men gjør akkurat det samme selv. hahha, er ikke det typisk? 

I dag har vi fått en innføring i prosjektet som nå skal foregå hele oktober. Dette blir litt av en oppgave! Under dette prosjektet er vi grupper, og hver gruppe har fått et land som vi skal undersøke. Der vi blant annet skal se på hvordan media er i dette landet, hvilke saker skriver Norge om dette landet, intervjue en journalist fra det landet osv osv. Innleveringsfristen er ikke før 1. november, men likevel har vi en del arbeid foran oss nå! Jeg er litt spent på dette, skal jeg ærlig innrømme. For under forelesningen kjente jeg bare at panikken begynte å stige og hjernen jobbet for fullt på hvordan vi skal gjøre dette. Jeg er heldigvis ikke alene om dette, vi er tre stykker og tre hoder tenker bedre enn ett. Nå gjelder det bare å stå på! 

Min gruppe har valgt Russland, så hvis noen av dere som leser har kunnskap, kjenner/vet om noen som jobber som journalist i Russland, eventuelt noen norske journalister som har lagd saker fra Russland, tar jeg veldig gjerne imot masse tips og alt dere kan/vil bidra med!♥

Wish us luck! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går var jeg på tur med Therese, Roman og Julie, og vi skulle da gå i skog og mark til Tønsberg Tønne på Østerøya i Sandefjord. Dette var litt av en opplevelse skal jeg fortelle dere, for i den skogen, så var det faktisk ikke en normal tursti – det var platting, store deler av veien. Jeg ble litt overrasket egentlig, for hvem har platting i skogen? Dette ser du ikke i Finnmark, der vil du kun finne planker i skogen om det er en myr eller det er en bro. Jeg kan skjønne det hvis det er ujevnt med tanke på funksjonhemmede, men det var for det første veldig fint å gå der de hadde platting og de plassene som hadde trengt platting hadde ikke det. Spesielt for en som ikke er vandt til dette.
Det var også rart å se hvordan folk her nede kler på seg når de skal ut i skogen en tur. Jeg så både folk i de nyeste joggeskoene, dongeribukser, fine jakker osv osv. mens her kommer jeg i joggebukse, usminket og håret til alle kanter. Hah! Samtidig, så når man går i skogen her – er man langt ifra alene, mens går man ut i skogen i Finnmark, er du som regel alene og møter sjeldent på folk. Nok en ting jeg ikke er vandt til. 
Vel, man må jo prøve noe nytt hele tiden 😉 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ukens sang: Ramón – knock. Veldig stilig låt!

Ukens middag: var sammen med Therese, Roman og Julie på Groovy Dinner her i Sandefjord. Maten var himmelsk god og det var utrolig koselig!❤

Ukens cravings: alt som inneholdt sjokolade. Det er den tiden i måneden skjønner dere. Sjokolade er min beste venn under mensenuka!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ukens nedtur: …❤

Ukens høydepunkt: helgen i Sandefjord har vært så bra, at det må virkelig være ukens høydepunkt!

Dagen i dag: har vi vært en liten tur på sjøen med båten, første gang for meg siden jeg var liten, før vi dro å grillet litt på tur. Det var utrolig koselig og noe som er lenge siden jeg har gjort. Nå er vi akkurat kommet hjem igjen etter å gått en tur. Resten av dagen, blir det nok bare avslapping før jeg må starte tilbake til Kristiansand.

Ukens favorittbilde:

28. september

06:45 alarmen ringer

06:54 kommer meg opp av senga, og går å dusjer.

07:41 ferdig dusjet og stelt, begynner med frokosten.

08:56 starter til skolen.

09:15 første forelesning starter; eksotifiseringens fristelse.

10:00 en liten pause. Hente vann og oppdatere meg på mobilen.

10:15 fortsette forelesningen.

11:00 endeeelig ferdig! Ta turen hjem og hente sakene mine.

12:05 starte mot Sandefjord for helgen.

14:18 Ankommer Sandefjord og må gjennom litt trafikkaos før jeg når meg hjem til Therese.

14:56 Jeg og Therese kjører til barnehagen for å hente Julie. Vi dro å kjøpte is og surret litt rundt.

16:27 vi kom oss endelig hjem til slutt, og fikk lagd litt middag. Roman var også kommet seg hjem fra jobb.

17:23 vi ble sittende i stolene sammen med Julie, og bare snakke om alt.

18:48 jeg tok meg en liten tur til sentrum på senteret, gikk litt rundt og kikket, mens de holdt på å legge Julie.

19:26 kom meg hjem igjen, ble sittende i sofaen med en kopp te og litt serie.

20:05 mamma ringte, og vi snakket en liten stund om alt mulig.

20:21 Roman kom opp etter å lagt Julie, så vi ble sittende å se litt av en film.

21:30 Love Island begynte! Vi ble sittende å se på det også.

22:26 feeeerdig! Rett i seng med seg altså, sov utrolig dårlig natten før. Det var vanvittig deilig å legge seg i sengen.

Som jeg har fortalt tidligere, så var jeg et nervevrak på mandag på grunn av eksamen. Så nå lurer dere kanskje på, hvordan gikk det? Jeg følte selv at det ikke gikk så veldig bra. Det gikk virkelig ikke bra på oppgave én, mens oppgave to føltes mye bedre – og jeg reddet meg kanskje på oppgave to i forhold til oppgave én. Så jeg er ganske spent på hvordan dette går, men jeg får ikke sensuren før i midten av oktober, og til da har jeg sikkert glemt det. 

Nå er vi akkurat begynt på et nytt emne, global journalistikk, og det er jo litt spennende å se hvordan media er i et annet land og hvordan norske medier dekker det som skjer et annet sted enn Norge. Å det er veldig mye som sjokkerer meg, og får meg til å sette litt mer pris på hvordan media i Norge blir behandlet og den “friheten” vi har her. Visste dere blant annet at et sted i Afrika, husker ikke helt hvor men tror det var i nærheten av Kenya, blir journalister truet, til og med slått med stokk av militære folk? Det er ganske vilt. Dette fortalte masterstudentene om på skolen i en forelesning, og de er fra disse stedene. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett, vi har ikke så mye undervisning som gjenstår før vi begynner på et prosjekt. Dette prosjektet skal vi holde på med i hele oktober. Kjenner jeg gruer meg litt til det, for det er jo litt arbeid, men vi har jo faktisk én måned på oss på å ferdigstille dette. Jaja, bare å brette opp armene! 

Ps, som bildene viser; jeg har installert en app på telefonen som gjør det mulig for meg å styre kameraet mitt fra telefonen og det måtte selvfølgelig testes – syntes bildene ble ganske stilige! 

Nå tenkte jeg å ta opp en viktig ting. Det er så utrolig sjeldent jeg får spørsmålet; hvordan går det med deg? Går det bra?

Det spørsmålet kan lede til så mange ting. Det spørsmålet kan få den du spør, til å føle at noen faktisk bryr seg om dem. Det spørsmålet kan få noen til å åpne seg uten at de skriker ut randomt at de ikke har det bra, eller trenger noen å prate med. Det spørsmålet kan få en til å reflektere over sin egen situasjon, har jeg det egentlig bra? Å det spørsmålet kan gjøre noen sin dag så mye bedre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det skal så lite til, så hvorfor gjør vi det så sjeldent? Bryr vi oss egentlig ikke? Forventer vi at de som egentlig trenger dette spørsmålet, skal komme til oss å bare starte med å si at man ikke har det bra og buse ut om hvordan man føler seg? Det er trist å si, men det ville ikke jeg gjort med mindre samtalen ledet den veien. For hva om jeg bretter ut følelsene mine til en som ikke kunne brydd seg mindre, og jeg føler meg bare enda verre etterpå?

Jeg er ikke så flink med dette selv, som jeg skulle ønske – men det er alltid rom for forbedring.

Jeg vil si dette spørsmålet er en nødvendighet, som jeg skulle ønske flere stilte. Ikke bare meg, men andre også. Å det er like så viktig å spørre de som gir uttrykk for å ha det bra, de som ler mest, som de som gir uttrykk for å ikke ha det fint, for man vet aldri hvordan de egentlig føler seg og gjør når de blir alene. Man må kanskje også spørre de mest åpne, for å vise at du bryr deg og faktisk lytter til det de har sagt deg – gi noe tilbake. For plutselig er ikke de så åpne lengre, og føler at du kanskje ikke bryr deg om hva de snakker om.

Et enkelt spørsmål som kan gjøre en forskjell. Å svarer de «bra», eller ikke vil snakke om det, så har du i det minste prøvd! ❤

Det nærmer seg eksamensdag med stormskritt. Den er bare noen timer unna. Og her ligger jeg som et nervevrak. Hjernen min er jo ikke helt på bølgelengde med eksamen, da jeg har litt andre tanker å stri med akkurat for øyeblikket, og da blir det litt ekstra vanskelig å øve. Jeg leser for harde livet, men med ildprøven i morgen får vi se hvor mye jeg har fått med meg da. 

Høsten har slått til for fullt her på Sørlandet, med nydelig sol og en frisk bris har naturen fått en gylden farge. Selv om hekken utenfor vinduet vårt er grønn, sommer som vinter, ser man det litt tydelig på trærne et stykke unna og langs veien. Temperaturen har vært nede i åtte grader disse dagene, og minner om at det snart er på tide å finne fram jakken igjen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ukens sang: Mike Perry, Willemijn May – Don´t Hide. 

Ukens middag: Burgeren vi spiste i Stavanger på hotellet var utrolig god, så det blir nok ukens favoritt. 

Ukens cravings: Salat, faktisk. Hah. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ukens nedtur: var å være syk. Noe av det verste jeg vet er å være syk, så det var virkelig en nedtur. Spesielt når vi hadde kriseøvelse på skolen sammen med nødetatene, der vi skulle skrive saker og jobbe som et mediehus under en krise. Jeg skulle jo egentlig være utejournalist og samle inn informasjon der det skjedde, men siden jeg var syk måtte jeg være inne og skrive saker heller. Måtte selvsagt ikke, men det var best. 

Ukens høydepunkt: Turen til Stavanger med Daniel var virkelig koselig♥ 

Dagen i dag: Nå er Daniel reist, så jeg skal bruke dagen min på å lese til eksamen + nyte det nydelig været utenfor. Kjenner at jeg må komme meg ut en liten tur snart også. Begynner å bli litt tung i hodet. 

Ukens favorittbilde: 

/Skjermdump fra fvn.no 

Det er ekstremstatus på Sørlandet. Trær faller over biler, tog og veier. Båter river seg løs. Rundt 40 000 har mistet strømmen. Ja, listen er lang over hendelser. Men skal jeg være ærlig; jeg syntes faktisk ikke det blåser så fryktelig. Jeg har opplevd mye verre enn dette, flere ganger i Finnmark. Dette er jo egentlig bare barnemat. Vi kjørte fra Stavanger denne ettermiddagen, så jeg har vært ute i forholdene. Den eneste utfordringen vi hadde på veien til Kristiansand, var bilkøene og trærne som lå på veien – som gjorde at vi brukte rundt to timer mer enn til vanlig. Det var ikke utfordrende å kjøre, det gikk egentlig veldig fint.
Det river heller ikke i husveggen, og det høres ikke ut som det er storm ute. Men det blir vel ekstremvær for de som ikke er vandt til det. 

Jeg kan tenke meg at mye av grunnen til alt dette som skjer under “ekstremværet”, kan jo ha mange enkle forklaringer; trærne her nede tåler ikke slik vind – det er andre trær her i forhold til Finnmark, og de står ganske nært veien. Dette lager problemer, fordi de knekker. Mange av trærne tar også med seg strømledninger og diverse, det kan sikkert være andre årsaker til at mange har mistet strømmen. De båtene som river seg løs, der kan man ha slurvet med å binde dem fast eller dårlig/gammelt tau (ikke nødvendigvis da).
Men det virker veldig overraskende for mange når slikt vær oppstår da, jeg er mest overrasket over hvor lite som skal til før det blir fullt kaos. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uaansett! Vi var i Stavanger fra i går til i dag, og det var super koselig♥ Som jeg har fortalt tidligere, har Daniel vært reisesugen når han kom hit ned og vi dro derfor til London. Meeen, det slukket hvis ikke suget etter å reise. I går skulle vi egentlig bare en liten tur til Egersund for å se en rigg som ligger inntil land der. Det førte til at Daniel bestilte et hotellrom i Stavanger, heh. 
Etter en herlig middag på hotellet gikk vi tur langs bryggen i Stavanger på kvelden, og det var utrolig koselig. Ikke minst litt kjølig og forfriskende. Det var litt ekstra godt å legge seg i den deilige hotellsengen etterpå da. 

God helg videre da!♥