Det gikk virkelig rett fra vinter til sommer på knapt en uke. Det resulterte i flommen vi hadde, men det har virkelig vært fint vær siden den gang. Akkurat nå sitter jeg på verandaen vår i bare bh og shorts, og solen steker på en skyfri himmel, mens gradestokken begynner å nærme seg 20 grader. Det er heldigvis litt trekk i lufta.
De siste ukene har gått litt i ett for min del, og dagene har gått i surr. Jeg har sovet lenge, og lagt meg sent. Jeg har jo sommerferie, så da blir døgnrytmen helt på tryne. Jeg jobber bare annenhver helg på YX for øyeblikket, og tar livet med knusende ro etter fullført studie. Skal bli spennende å se hva livet videre bringer med seg.
Jeg og Daniel er også kommet godt i gang med våre mange prosjekter på huset. Det har skiftet farge fra hvitt til grått på utsiden, det eneste som gjenstår er veranda-siden å male, samt listene og hjørnekassene som skal bli hvite. Vi forbereder området som skal bli parkeringsplass, og har sagd ned mengder av skog. Akkurat nå holder Daniel på med de største trærne, og dem faller en etter en, mens jeg har klippet gresset, for det begynte virkelig å bli høyt. Det er egentlig en veldig flott lørdag!
Ukens nedtur: Selvtilliten min fikk seg en knekk tidligere i uka.
Ukens høydepunkt: Det var egentlig litt fint å komme tilbake på YX for å jobbe denne helgen. Jeg har enda mange av skilsene mine inne, og det har stort sett gått i ett hele helgen. Men nå er jeg ganske sliten i føttene.
Dagen i dag: har jeg vært på jobb til rundt halv fire. Har fått dusjet når jeg kom hjem, og egentlig bare ligget på sofaen frem til nå. Har gått en liten tur med Leo er det eneste. Nå planlegger jeg å ta meg en liten kveldstur til mamma og dem hvis de er hjemme, før jeg finner sengen.
Har også fått tid til å dra å besøke Olav i Børselv, der vi fikk oppdatert hverandre og spilt spill sammen.
Jeg var en liten tur i bygda tidligere i dag, og nesten alle samtalene jeg gikk forbi dreide seg om den nye situasjonen vi har her i fylket. Det er blitt den nye snakkisen. Nå har vi hatt en ganske spesiell vinter, med mye snø, og den snøen har nu begynt å smelte på fjellene. Det har vært full vinter fram til nå, men nu begynner “våren” oppe på høyfjellet og all vannet skal ha en plass å gjøre av seg. Det er rett og slett blitt flom her nede i lavere strøk. Det har jeg faktisk aldri opplevd. De som har levd lenge, sier at heller ikke de har opplevd så mye vann før. Elver går langt over sine bredder, og vannmengdene stiger fort. Flere steder i kommunen vår, Porsanger, er veiene stengt på grunn av vannet.
Slik så det ut natt til i dag, klokken 03, i Skoganvarre. Det har steget ytterligere siden den gang. E6 har også blitt stengt på grunn av for mye vann på veien.
I begynnelsen syns jeg det var litt festlig med litt vann, fordi det enda var håndterbart og ikke så fryktelig mye. Plutselig så bare steg det over alle bredder kjempe fort, og jeg gikk fra å syns det var litt kult, til å bli litt skremt. Det er langt ifra gøy lengre, og jeg tenker på alle som opplever å få ganske mye ødelagt på grunn av dette.
Ellers, er livet greit om dagen. Jeg er ferdig med studiet, har en liten plan videre, men inntil da, så går jeg bare her og surrer. Vi har mye å gjøre med huset, og jeg er ganske glad for at jeg har noe å holde fingrene i om dagen. Hvis ikke tror jeg faktisk jeg hadde gått på veggen. Daniel reiste også i dag, og jeg har egentlig brukt dagen for meg selv. Etter en natt med lite søvn, er jeg ganske sliten og tok det derfor rolig i dag. Kjenner at det skal bli godt å gå i seng nå, begynner å bli litt sigen i øynene. Akkurat nå sitter jeg tullet inn i et pledd på verandaen i dus kveldssol med en kopp te og fuglekvitter fra alle kanter. Nyter tilværelsen litt.
Ukens nedtur: Jeg tror faktisk ikke jeg har hatt noen nedturer denne uken.
Ukens høydepunkt: det er mange! Vi hadde en utrolig fin tur på mandag i nydelig vær med mamma og Hjalmar og jeg har fullført et studium, og har en bachelor i journalistikk. Det har egentlig vært en ganske fin uke.
Dagen i dag: har Daniel reist fra meg. Han skal på kurs i Oslo, og blir borte en liten uke. Jeg har ellers vært i bygda å fikset noen småting, deriblant tatt ukens handel. Jeg har egentlig mye jeg skal få gjort i dag, men med bare noen få timer på øyet, så tror jeg at jeg utsetter noe til i morgen. Jeg er så utrolig trøtt og sliten, øynene mine går nesten i kryss.
For tre år siden pakket jeg og Daniel sammen sakene våre, stappet dem i en liten henger og i en hvit Volvo V70, og kjørte fra nord til sør. 2 365 km. Jeg skulle for første gang flytte hjemmefra, og nesten så langt unna man kunne komme det kjente og kjære. Det er en erfaring jeg ikke kunne vært foruten og jeg har vokst de tre siste årene. Kristiansand ble mitt nye bosted, og jeg er glad for at jeg prøvde å bo et helt nytt sted, et sted som ikke lignet på noe av det vi har hjemme. Men det klarte ikke å erstatte den lille bygda mii Lakselv, og jeg vender hjemover etter tre fine år på Sørlandet.
Livet på høyskole er noe helt annet enn grunnskolen og videregående, det er mye gøyere. Når du studerer noe du faktisk er interessert i, som du får bruk for, så blir det noe helt annet. Det skal sies at det har vært utrolig gøy å gå journalistikk-linjen, jeg har lært utrolig mye nytt om media, fått prøvd meg bak kamera, lært å redigere reportasjer, lært hvor mye det ligger bak en hver sak, lært hvor mye ansvar og makt media sitter med, og mye mye mer. Det er jo absolutt ikke bortkastet, selv om jeg har bestemt meg for å ikke bli journalist her og nå, men jeg har fullført utdannelsen og kan ta det opp igjen hvis jeg ønsker!
Nå er jeg for siste gang nede i Kristiansand i forbindelse med skolen, og det er veldig rart. Det som er enda rarere er at jeg denne gangen var nødt til å ta inn på hotell. Vi har ikke lengre leiligheten her..! Men jeg har virkelig fått det fineste rommet jeg nån gang har bodd på, med DEN UTSIKTEN. Jeg valgte bevisst akkurat dette hotellet, fordi jeg visste det var nyoppusset, og hvis jeg var ordentlig heldig, så fikk jeg rom på riktig side, og det fikk jeg! Her skal jeg virkelig kose meg og bare nyte litt alene tid i noen dager.
Det er litt merkelig å tenke på at dette er siste gangen jeg er her nede, og at jeg faktisk er ferdig med skolen. Denne gangen er jeg her på grunn av avslutningen vi skal ha. Jeg hadde strengt tatt ikke vært nødt til å være her, men jeg hadde lyst. Jeg hadde lyst til å avslutte på en skikkelig måte med gjengen jeg har tilbringt tre år sammen med. En gjeng jeg mest sannsynlig ikke kommer til å se igjen. Ta et siste farvel, før vi går hvert til vårt.
Nå håper jeg bare at det går bra på bacheloren. Jeg føler meg ikke helt, helt ferdig før jeg har fått tilbakemeldingen på den. Det er litt nervepirrende å måtte vente, spesielt når det er sluttproduktet og det siste jeg leverer. Jeg klarer ikke helt å vite om jeg gjorde det bra eller om jeg gjorde det dårlig, har litt blandede følelser på akkurat denne her. Så det blir spennende å se..
Nå skal jeg nyte kvelden videre i den lille hulen min, med ansiktsmaske, godis og den flotte utsikten.
Det gikk virkelig rett fra vinter til sommer på null komma niks. I forrige uke (eller uka før det?) var det enda flere meter med snø flere steder, men i går dro jeg, Daniel, mamma og Hjalmar sittet langs sjøkanten og grillet i strålende sol, vindstille og opp mot 20 varmegrader. Det var virkelig vært en herlig dag, og jeg gikk faktisk i shorts nesten hele dagen. I dag er det ikke noe dårligere vær.
1.juni er en jubileumsdag for meg og Daniel. I år er det fem år siden vi offisielt ble et par. Tiden har gått så utrolig fort, og på disse fem årene har vi rukket å gjøre sykt mye sammen. Jeg trodde heller aldri at fem år senere skulle vi sitte med hus, hund, tre biler og to scootere. Jeg kjenner meg fortsatt like (om ikke mer) forelsket som jeg var den gang for fem år siden.
I dag har jeg mye på planen, så det er bare å starte dagen for fullt. Ha en fortsatt fin tirsdag!
Ludo langs sjøkanten er virkelig ikke galt på en så bra dag som det var 1. juni
Ukens cravings: Is, softis, saftis eller kroneis med non-stop, mm!
Ukens nedtur: denne uken tror jeg ikke at jeg har noen nedturer.
Ukens høydepunkt: Vi har fått gjort utrolig mye på utsiden av huset. Ikke minst har jeg klart å bli helt ferdig med bacheloroppgaven, og trenger egentlig bare å lese gjennom den en siste gang før jeg leverer.!
Dagen i dag: har vi listet rundt vinduene på utsiden, jeg har fått prøvd meg litt med saga og snekret litt. Vi har spist middag sammen med mamma, Hjalmar og lillebror. Jeg har fått vasket buret til fuglene, og nå er det bare kveldsstemning her i hjemmet.
Det er fortsatt full vinter på fjellet, men likevel stengte de løypene i begynnelsen av mai. Den siste helgen kjørte vi over til Jotka en siste gang for i år, med SUPRE løyper over fjellet.
Månedens sang: Jesper Jenset feat. Arif – Hver Gang.
Månedens opplevelse: Det tror jeg faktisk må bli at vi kjørte snøscootertur til Jotka 2. mai, og det var fortsatt full vinter på fjellet og ikke antydning til at det ble vår der oppe med det første. Det var en ganske fin tur, herlige temperaturer og nydelige løyper over fjellet.
Månedens høydepunkt: må være turen til Sandefjord. En liten periode der var vi jo faktisk hele gjengen der, og det er en god stund siden vi har vært det. Vi gjorde masse ting vi ellers ikke gjør, og hadde egentlig det bare helt toppers i det fine været, mens det snødde hjemme, hah!
Jeg og Daniel har vært en liten tur i Sandefjord, der vi koste oss med familien hans og matet fuglene ganske ofte.Vi spiste også MASSE is!
Månedens skole: har jeg fortsatt bare jobbet med bacheloroppgaven. Jeg har virkelig stått på denne måneden, og det er jo veldig snart innleveringsfrist. Jeg har faktisk også hatt motivasjon til å jobbe med den. Jeg føler meg ganske ferdig med den, og mangler bare å lese gjennom den igjen før jeg leverer.
Månedens vær: Denne måneden har vært faktisk vært ganske bra! Hvert fall når jeg har vært hjemme. Da har solen skint og fine temperaturer. Det eneste er at det har vært litt vind, men det har ikke gjort meg noe. Våren har endelig begynt å melde sin ankomst i slutten av måneden, selv om det er store mistanker om at vinteren blir værende på fjellet til juli, haha.
Jeg og Leo har utnyttet de fine soldagene med å sitte på verandaen og kose oss. Endelig kom våren til Finnmark også!
Månedens humør: har vært veldig bra. Jeg har kanskje hatt noen dager der jeg ikke har vært helt med, men det er lov. Jeg kan ikke være på topp hele tiden, men denne måneden har jeg stort sett vært i godt humør.
Måneden generelt: har vært veldig fin. Vi har vært en liten tur i Sandefjord, og fått kost oss i sola med familien. Jeg har kommet litt i gang med trening. Jeg har tilbringt masse tid sammen med mamma og Hjalmar i Kunes. 17. mai var litt veldig annerledes i år enn tidligere, men vi hadde en fin feiring likevel. Daniel har vært en tur på sjøen, fått jobbet litt og jeg har kommet i mål med bacheloroppgaven. Det eneste som mangler er levering og avslutte med gjengen på en skikkelig måte.
Selv om vi ikke feiret slik vi pleide på 17. mai, fikk jeg på meg kofta den dagen likevel.
Denne vinteren har vært lang og hard. Jeg selv har aldri opplevd at vi har hatt full vinter på fjellet i slutten av mai. Likevel har snøen smeltet bort på bare noen få dager, og trærne har begynt å bli grønne. Det skulle liksom bare noen dager med tosifrede temperaturer, så kom våren i rekordfart. Eller egentlig, det gikk fra vinter til sommer, for når temperaturen er tosifret her oppe, da er det jo sommer.
Her i huset har Daniel begynt med “sommersysler” utendørs. Vi har et par trær som skal fjernes, og han har begynt å rydde ute. Vi nådde nesten ikke gjøre noe utendørs i fjor før snøen dukket opp, og den forsvant ikke når den første la seg. Deretter har det bare kommet mer og mer snø, lag på lag, og har aldri stoppet. Det har vært litt gøy, og jeg likte mengdene med snø vi hadde i år, men nå er det godt det går mot litt varmere dager.
Ukens middag: Kjøttkaker i brunsaus, mm! Det er sykt lenge siden jeg har spist det.
Ukens cravings: Vann med isbiter.
Ukens nedtur: Motivasjonen og humøret denne uken har ikke vært helt på plass. Motivasjonen til å skrive bacheloren har jeg virkelig måtte jobbe med, men jeg har fått skrevet en god del denne uken til tross for liten motivasjon.
Ukens høydepunkt: Lørdagskvelden sammen med mamma og Hjalmar var utrolig koselig og gøy. Vi spiste en utrolig god middag, før vi så film.
Dagen i dag: har jeg tilbringt hjemme. Jeg har ryddet og rengjort huset, samt vasket buret til fuglene. Jeg har faktisk skrevet litt på bacheloren også, til tross for at det er søndag. Jeg og Leo har også gått en liten tur i vinden, og nå ligger han som et slakt ved siden av meg. Resten av kvelden skal jeg blant annet ta det med ro, også kommer jo Daniel hjem iløpet av kvelden.
Denne uken har jeg virkelig følt meg tom for ord. Vanligvis har jeg et stort vokabular, og kan til tider være veldig kreativ i setningene mine når jeg skriver. Denne uken har derimot jeg følt meg så monoton, og bare tom for ord. Dette gjelder ikke bare bacheloroppgaven, men både når jeg har snakket eller tekstet. Jeg har likevel fått skrevet på oppgaven min, men det har vært gjort med en skikkelig innsats. Nå er det bare to uker igjen til innleveringsfristen, men jeg føler meg i rute.
Ellers denne uken har jeg ikke gjort så fryktelig mye annet. Jeg var med mamma på en koselig jentetur til Alta, der vi hentet en peis til dem, og shoppet litt. Jeg trengte blant annet fuglemat til nymfene, siden det ikke er å få tak i her i bygda. Annet enn det har jeg gått mange fine turer med Leo for å lufte hodet, og bare nyte livet litt.
Nå skal jeg bare nyte helgen. Det er nydelig vær ute. Snøen har virkelig begynt å forsvinne i bygda. Jeg har fått sommerdekkene på bilen. Det begynner å nærme seg vår! Kanskje vi har det snøfritt i august 🙂 God helg da!
Ukens nedtur: Daniel reiste plutselig fra meg, sånn ut av det blå, for å dra på jobb. Det var veldig bra at han ble kalt ut på jobb, men det kom så overraskende og plutselig. Vi hadde ikke regnet med at han kom til å bli kalt ut, nettopp på grunn av denne korona-situasjonen, og trodde det var litt stille på det fronten. Så ja, litt blandede følelser der. Jeg har jo faktisk håpet på at han skulle få en tur ut på sjøen, ettersom jeg trengte å skrive på bacheloren, men nå er jeg jo nesten ferdig, hah!
Ukens høydepunkt: den koselige lille helgen med mamma og Hjalmar i Kunes. Vi grillet litt ute, har spilt yatzy, sett på serien Himmel blå og bare kost oss.
Dagen i dag: i dag er det jo 17. mai! Norges nasjonaldag. I år er jo den litt spesiell, langt unna den tradisjonelle feiringen. Jeg våknet derfor opp i Kunes i dag. Det ble en rolig helg der sammen med mamma og Hjalmar. Været var fint i dag, så vi ble sittende ute litt før vi kjørte tilbake til Lakselv. Jeg fikk stelt meg og kledd på meg kofta, før vi dro ut å spiste. Ingen av oss hadde planlagt noe middag i dag, så da ble det bare sånn. Vi var også innom grava til bestemor❤️
Solen står høyt på himmelen. Fuglene kvitrer. Litt trekk i lufta gjør det ikke for varmt, men man kan fint sitte ute. Den lille bekken rett nedfor huset har begynt å åpne seg, lyden av vann som renner er svak, men den er der. Smaken av jordbær er både bittert og søtt. Druene er harde og søte, jeg syns de er best slik.
De neste dagene er det ikke meldt like fint vær som i dag, så hver solstråle må nytes til det fulle. Det er mektig deilig å kunne sitte på egen veranda, med utsikt til skogen og bare nyte tilværelsen. Det beste med å bo på “landet”, eller litt utfor sentrum, er stillheten. Kun lydene av naturen. Det er kanskje en og annen bil inni mellom som suser forbi. Jeg kan ligge naken på verandaen om jeg vil, det er ingen som ser meg. Jeg kan gå som en slask for å lufte hunden, og det er ingen som ser meg. Det er deilig det.
Jeg tror mange finnmarkinger er veldig værsyke nå, etter den ganske lange vinteren vi har hatt i år. Jeg har vært sørpå en rask tur, så jeg er ikke værsyk, heh!
På fredag for en uke siden reiste jeg og Daniel med direkteflyet fra Lakselv til Oslo. Vi skulle til familien hans i Sandefjord. Planen var opprinnelig å bare bli over helgen og reise hjem mandag, men planer endrer seg fort her i gården. Søndag morgen bestemte vi oss for å forlenge oppholdet vårt til fredag, og dermed bli en uke sørpå. Det endte opp med at det var bare jeg som ble til fredag. Daniel dro nemlig på sjøen gjennom jobben, og er nå borte på ubestemt tid. Jeg har derfor reist opp alene i dag, og er uviss på hvor lenge jeg er alene. Det jeg syns er verst, er faktisk å ikke vite, hvor lenge blir han borte? Jeg har ingenting å se frem til, for jeg vet ikke hvor langt jeg må se.
Men, vi har rukket å gjøre litt ting her nede før han dro, og før jeg reiste. Vi har stort sett bare vært i Sandefjord-området. Her om dagen syklet vi to 8,3 km i nærområdet. Det er lenge siden jeg har syklet! Jeg tok også en tur alene etter at han reiste, den samme ruten bare motsatt retning. I sør er det jo nesten sommer, med sol, blå himmel og grønne, frodige trær. Vi har også nådd å bowle, spille biljard, gått turer i parken og spist store mengder is. Søndag og mandag kveld har jeg og Daniel hoppet i boblebadet og hatt mange fine samtaler i mørket.
Daniel kjørte til Stavanger allerede tirsdag kveld, og ble sendt med helikopteret onsdag morgen. Jeg tilbringte derfor mine siste dager sammen med gjengen alene. Jeg fikk mer enn nok tid til å skrive på bacheloroppgaven, og den vil jeg si begynner å nærme seg ferdig. Det er bare noen få ting jeg er nødt til å få på plass, før jeg begynner med finpussen. Det begynner å nærme seg en ende. God helg da dere!
Hvordan er livet deres om dagen? Mitt liv går egentlig som normalt, og har gjort det siden vi kom ut av karantene. Jeg har hatt hjemmeskole i snart ett år, så jeg merker egentlig ingen forskjell på livet før og under korona i det daglige. Det eneste jeg merker, er at flyreisa jeg bestilte til Kristiansand i begynnelsen av juni hele tiden endrer seg. Det er nye tider, og endringer i ruta nesten konstant. Jeg husker egentlig ikke hva den opprinnelige reiseplanen min er lengre, for den er endret så mange ganger. Jeg er bare spent å se om det bare var tull å bestille, om det blir noe “avslutning” på skolen dette året. Jeg er avgangsstudent, og er ferdig denne våren, så det hadde vært fint å kunne avsluttet ordentlig med gjengen på studiet før vi går hvert til vårt.
Likevel, det er en tøff tid denne koronaen. Nå har jo Norge begynt å åpne seg sånn smått igjen, men det har ikke gått ubemerket forbi. Selv om jeg ikke har merker noe, så er det jo mange som har. Jeg er enda en liten student, der planen min uansett for dette halvåret var å ha hjemmeskole, ettersom jeg skriver bachelor. Det var bare flaks at jeg nådde å ha de tre innføringsdagene OG komme meg hjem igjen før hele Norge stengte ned. Min siste dag på skolen var dagen Norge stengte, 12. mars.
Det jeg også merket var at jeg fikk hele stipendet mitt i april. Jeg fikk stipendet for april, mai og juni, allerede i april. Jeg har derfor vært ytterst forsiktig med å bruke penger, da jeg ikke får noe inn igjen før jeg faktisk begynner å jobbe. Det er ikke noe gøy. Men jeg skal ikke klage jeg, har hvert fall penger å rutte med, i motsetning til mange andre som er permitterte.
Ukens nedtur: Jeg tror ikke jeg har hatt noen nedturer denne uken.
Ukens høydepunkt: Det var litt digg å komme til grønne trer i sør, og det var skikkelig godt å se gjengen i Sandefjord igjen. Det er en liten stund siden sist vi så dem. Vi har fått sittet ute i sol med god grillmat, og bare nyte livet litt.
Dagen i dag: har vi stort sett slappet av. Vi har vært en tur på McDonalds og spist is, og en tur i bowlinghallen der vi spilte litt forskjellige spill. Det var egentlig ganske koselig. Daniel har stått for middagen, og vi spiste noe vi ikke har spist på en veldig god stund. Baconloff med pulledpork, skikkelig mektig middag, så mektig at hele gjengen dro til Bugården for å gå litt. Resten av kvelden har vi sett på tven, og slappet av.
Musklene i kroppen hverker. Det er vanskelig å bevege seg. Kroppen hyler ut hver gang jeg rører meg. Musklene har stivnet etter ukens aktiviteter. Aktiviteter jeg ikke har bedrevet på en god stund. Aktiviteter som har satt i gang muskler som ikke får sin daglige trim.
Denne uken har jeg vært mer aktiv enn jeg har vært på år og dager. Tirsdag begynte jeg og Daniel med å jogge. Årets første joggetur. Og det var Daniel sin idé. Det var forfriskende, og annerledes. Tirsdag, det var dagen beina fikk gjennomgå. Etter en god belønning, årets første softis, og litt middag, var det dagens andre aktivitet som sto for tur. En aktivitet kroppen min heldigvis er veldig vandt til, nemlig ridning og alt stallarbeidet.
Onsdag, da fikk virkelig overkroppen kjørt seg. Det å spa sand i flere timer, er virkelig tungt arbeid. Ikke nok med at jeg var stiv som en stokk i beina etter aktivitetene dagen før, så fikk et parti på kroppen arbeide på en måte den langt ifra er vandt til.
Torsdag, kroppen min er ødelagt. Etter å brutt ned både over- og underkropp, føles jeg som et vrak. Likevel, jeg hadde en aktivitet igjen på planen for denne uken: ridning og stallarbeid. Nå er det heldigvis helg, og den skal brukes til å slappe av. Få kroppen til å bygge seg opp igjen.
Trening er noe jeg har vært fryktelig dårlig med. Sett bort ifra de små styrkeøktene mine hjemme på ti minutter, er ridningen og stallarbeid den eneste formen for trening jeg får i løpet av en uke. Jeg rører meg dessuten minimalt ettersom jeg er student, og det består i bare sitte foran macen hele dagen. Sammenlignet med Daniel er jeg elendig trent, siden han får mye fysisk arbeid gjennom jobbene sine.
Ukens sang: Sam Smith with Normani – Dance With A Stranger.
Ukens middag: Skikkelig god middag i Skoganvarre på fredag, tror det var Biff vi fikk, sammen med fløtepoteter, saus og salat. Mmm!
Ukens cravings: Ost og kjeks med druer, mmmm!
Ukens nedtur: humøret har vært en stor utfordringer. Jeg har stort sett vært nedstemt gjennom hele uken, og slitt med å komme opp av den lille gropen jeg har havnet i. I dag smalt det, og alle følelsene jeg har prøvd å holde i sjakk gjennom uken, strømmet ut i form av tårer og sinte tanker. Jeg er sliten i hodet, men på en måte var det godt å få det ut.
Ukens høydepunkt: Til tross humøret har jeg hatt flere høydepunkter gjennom uken: jeg er kommet halvveis til minstekravet på bacheloren, jeg har deltatt på ridekurs med fôrhesten min Sebastiaan denne helgen, og den siste scooterturen tok vi til Jotka på lørdag i fint vær.
Dagen i dag: har jeg lugget i senga til klokken bikket halv ett-ett. Pappa og lillebror har vært innom en tur, samme har mamma og Hjalmar. Daniel har snekret ferdig inngangspartiet på huset, mens jeg har vasket buret til fuglene, samt skiftet på senga. Middagen ble på YX i dag, og nå skal vi se litt på serie før vi går å legger oss.
En lørdag bestemte vi oss sammen med mamma og Hjalmar å dra å grille på kvelden, etter at tiden på dagen forsvant fra oss. Vi storkoste oss med bål i mørket, mens lyden av knitring av bålet og rypa i skogen fylte verden vår.
Månedens sang: Draze, Emanuel – Love Me Now.
Månedens opplevelse: det må bli den sinnssykt koselige kveldsturen vi hadde på fjellet sammen med mamma og Hjalmar. Det var nydelig vær, og verden virket rolig. Det var bare oss og naturen, sammen med bålet vårt som lyste opp i mørket. Det er en tur jeg ikke kommer til å glemme.
Månedens høydepunkt: Det må kanskje bli påskeaften. Det at vi først tok en spinntur, fikk luftet hodet og kjørt rundt, før jeg, Benedicte og Daniel dro å bålet sammen med mamma og Hjalmar sin familie i NYDELIG påskevær. Det var faktisk en av de bedre turene denne måneden.
Påskeaften, en gjeng sammen i nydelig påskevær.Skjærtorsdag. På fjellet i vekslende vær med snøbyger og overskyet. Likevel storkoser vi oss med bål, pølser og kaffe/kakao.Mmm, Marsmellows!
Månedens skole: jeg har hatt utrolig lite motivasjon til å jobbe med bacheloroppgaven, men endelig mot slutten av måneden kom jeg meg i gang! Til nå har jeg fått ned 3 500 ord.
Månedens vær: har vært variabel, som resten av vinteren egentlig. Det har vært veksling i temperaturen, og vi har vært nede i alt fra tosifret minustall, til flere pluss grader. Snøen har begynt å forsvinne (selv om det er mye som gjenstår før bakken vises igjen), og mange steder har veiene blitt bare. Vi har også vært borti skikkelig snøstorm som har stengt flere veier, og gjort det lite hyggelig å gå ut av døren. Det har stort sett vært overskyet og vind, men noen få solskinnsdager har vi fått.
Sebastiaan <3
Månedens humør: Jeg merker på humøret at det begynner å gå mot lysere dager. Jeg har virkelig satt pris på livet denne måneden, selv om jeg har hatt dager der jeg har vært fryktelig langt nede.
Månedens tanke: Dette med korona er egentlig ganske fjernt for meg. Jeg merker det ikke fysisk på meg, og mitt liv ser ikke annerledes ut enn det vanligvis ville gjort i akkurat denne perioden. Jeg er student, og jeg hadde uansett vært mye hjemme i denne perioden på grunn av bacheloroppgaven. Jeg klippet meg (heldigvis) før krisen inntraff, og om jeg ikke hadde gjort det, så er det bare et par slitte tupper jeg ikke hadde fått fjernet. Jeg går inn og ut av døren som jeg vil. Jeg overholder reglene om avstand, men det er ikke så fryktelig vanskelig i en liten bygd i Finnmark, og jeg går ikke så fryktelig nært folk til vanlig heller. Det eneste som plager meg med denne krisen, er at jeg ikke kan gå på kafé. Kafé for meg er nøkkelen min til å komme meg ut døren hjemme i et par timer, ta med skolearbeid og bare dykke inn i en annen verden uten forstyrrelser. Jeg klarer å blokke verden mer ute på kafé og jeg får gjort mer, enn jeg klarer hjemme.
Måneden generelt: har vært veldig fin faktisk. Jeg har ikke lagt så fryktelig mye merke til denne Korona-krisen, annet enn at det er plassert ut håndsprit overalt og det er masse skilt i butikkene. Jeg har vært på utrolig mange scooterturer denne måneden, fått grillet store mengder med pølser og marsmellows på bålet, og drukket ganske mange liter kakao i både sol, overskyet og snøvær. Jeg og Daniel har gådd oppå hverandre i 7 uker nå, og jeg er faktisk ikke lei han enda, MEN, jeg merker at det er vesentlig vanskeligere å konsentrere seg med han hjemme 27/4.
