Snøkrystaller som dekker trærne helt hvit. Solen som blir tildekket av et tynt lag sky. Kulden som biter i nesetippen.
Turen denne søndagen var helt magisk, til å være så kald. Selv om gradestokken viste ned mot 20 minus, hadde vi bestemt oss for å kjøre til Jotka likevel. Årets første tur til Jotka. Det angrer jeg overhode ikke på at vi gjorde. Det var helt fantastisk. Vi hadde kledd oss godt, og stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen. Det er ikke veldig mange som begir seg ut i denne kulden, men helt ærlig; det er noe eget med det også! Så lenge du har kledd deg godt, og ikke fryser, så er slike turer som det her virkelig noe spesielt. Fargespillet i naturen blir så vanvittig vakkert.
Stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen.
Snøkrystaller dekket trærne helt hvit. Solen ble tildekket av et tynt lag sky. Kulden bet i nesetippen, og prøvde å trenge gjennom scooterdressen. Jeg opplevde til og med at rypa fløy vedsiden av meg. Først to foran, og den siste måtte fly litt vedsiden av meg før den vrengte over scooterpanseret mitt den også. Det var utrolig kult, og jeg fikk studert den litt i fart, på nært hold. Uansett hvor mange ganger jeg får sett en rype, eller for så vidt andre dyr også, så blir jeg like fasinert hver gang jeg får sett de ute i naturen. I deres hjem. Jeg får aldri nok av det.
På hjemturen var himmelen helt vanvittig fin. Det var også kaldere hjemover, og jeg frøs faktisk litt på tommelen. Men det gikk bra, for samspillet mellom kulden og lyset på himmelen gjorde turen tilbake like magisk.
Hei og hopp! Ikke vært så mye hopping på meg i det siste skal jeg fortelle deg..
Jeg er endelig kommet meg ut av sengen, som jeg har ligget i fem dager på rad. Jeg klarte endelig å gå på jobb, etter et fravær på tre dager. Den enkle forklaringen på dette er.. at jeg har vært syk. Jeg har testet negativt på covid alle dagene, inkludert hele forrige uke. Uansett, det har i hvert fall vært helt grusomt, og jeg er ganske lei senga nu ja. Det var godt å kunne gå ut av døren i morges, kjenne på frisk luft og la øynene få litt skikkelig dagslys.
De siste dagene har jeg jo bare ligget i senga, prøvd å sove mest mulig sammen med Leo og sett på serie de timene jeg har vært i våken tilstand. Mamma har vært innom for å mate meg med litt lunsj og Daniel har fått i meg middag. Det begynte på fredags kveld, og har ikke gitt seg før utpå kvelden denne onsdagen. Jeg følte meg derfor klar til å gå på jobb i dag, og det har gått ganske greit. Føler meg ikke 100% og energinivået er ganske labert, men jeg føler meg ganske fin sånn ellers. Litt hes i stemmen da, hah!
Jeg har ikke planlagt noe for helgen, da jeg vil se an formen min gjennom dagene. Det blir kanskje en liten kjøretur på scooter, men det kommer helt an på. Det ble hvert fall ikke noe kjøring sist helg, noe som egentlig ikke gjorde noe da temperaturen var meget lav. Håper denne helgen blir bedre da.
Gjennom mine over 20 år i denne verden, har jeg fått høre støtt og stadig; hvorfor bor vi egentlig her?
Vi har enten dag eller natt, ikke dag og natt. Vi har mer vinter enn vi har sommer. Vinteren er kald, spesielt i januar og februar. Vi bruker derfor mye penger på oppvarming. Sommeren er det som oftest kaldt, mye mygg og kun en sjelden gang har vi temperaturer over 15 grader. Avstandene er lange, og flybillettene svindyre. Drivstoff er heller ikke billig. Skal du forflytte deg på vintertid, er det ikke sikkert du kommer fram da du ønsker. Ofte møter du på dårlig vær, stengte veier, eller kolonnekjøring. Bilkjøring på vinteren i nord er ikke til å leke med. Vi har også alltid med varme klær i bilen, for skulle man få trøbbel med bilen kan det fort bli meget kaldt.
Bygdene våre er små, og har sjeldent de butikkene man ønsker, som regel bare det nødvendigste som matbutikk og bensinstasjon, kanskje vi presser inn en klesbutikk her og der. Det tar alltid én uke eller mer for å få ting med posten, så en god dose tålmodighet må man ha. Karrierevalgene er få om man vil bo her, så dersom man ønsker en fancy tittel må man som oftest flytte. Skal du studere, må du nesten alltid flytte på deg, eller ta et studium som er nettbasert eller samlingsbasert. Så.. hvorfor bor vi egentlig her?
Det er noe spesielt her oppe. Vi har kanskje ikke flest butikker, men våre butikker inneholder mye forskjellig på en plass, og de har som regel det man trenger. Vi er et lite samfunn vi også, som drives rundt av ildsjeler, den vanlige mannen i gata og business-mennesker med kreative ideer for å få hjulene til å trille. Vi bruker penger. Vi handler. Vi kjører rundt i bil, og fikser den når det trengs. Vi bygger, og vi utvikler oss. Vi har en jobb å gå til; om det være som håndverker, butikkansatt, lærer, ledere osv osv.
Jeg trives her på grunn av naturen og menneske som bor her. Jeg trives i klimaet vi har. Jeg trives med personene rundt meg. Jeg trives med utfordringene været gir oss. Jeg elsker mørketiden, selv om den noen ganger kan være tung. Desember er ikke den samme uten mørketiden, og julelys får en helt ny betydning. Fargespillet på himmelen blir magisk på den tiden av året, både i mørketiden og når solen sakte begynner å vise seg igjen. Ikke minst nordlyset på en klar stjernehimmel om kvelden! Det er fascinerende å se på, og jeg kan stå der i evigheter. Midnattssolen på sommeren er noe eget, noe jeg elsker med nord.
Jeg trives her på grunn av de turene naturen kan gi meg. Snøscooterturer på vinteren med både isfiske og overnatting i telt på fjellet. Fisketurer, bærturer og campingturer på sommeren. Det å dra i skogen, og på fjellet, er en befrielse. Jeg kan gå rett ut husdøren til naturen. Naturen er min nabo. Dyrelivet, været, lyset og naturen.. det er grunnen til at jeg bor her. Jeg glemmer aldri turen vi tok en påske for noen år tilbake. Startet opp på fjellet med snøscooter klokken ni en kveld. Der fyrte vi opp bål, stekte pølser, grillet marshmallows og drakk kakao med bålet som eneste lyskilde, mens vi hørte rypa i buskene ikke langt unna oss. Det er noe jeg aldri glemmer.
Jeg trives her, fordi jeg har vokst opp her. Dette er mitt hjem. Det er her jeg har min familie. Foreldrene mine. Livet mitt. Jeg liker hvordan folk som bor her er. Jeg holdes her, fordi det er på denne måten jeg liker å leve. For meg har det aldri vært viktig med shopping, kaféturer eller spennende aktiviteter i helgene. Jeg bruker helgene mine ute i naturen, sommer som vinter.
Jeg har bodd 2,5 år sørpå, og helt ærlig.. jeg savnet hjem til nord fra første stund. Sør-Norge er for meg, et sted man reiser til på ferie; er der noen dager/uker og gjør alle de tingene man ikke har tilgang til i nord. For noen andre er det å dra til Nord-Norge en ferie, og det er helt greit, for vi er forskjellige. Det er en grunn til at noen bor i nord, og noen bor i sør. Men ikke kom her å fortell meg at det er bedre å bo i sør, for selv om du spør deg selv “hvordan klarer de å bo der?”, så er det for meg et eventyr. For alt du vet, så tenker jeg akkurat det samme om deg og Sør-Norge.
Søndag, det er virkelig en dag for turer. De siste søndagene er blitt skikkelig godt brukt til å suse avgårde på snøscooter. Mange fine langturer har vi fått i januar. Det blir mange tur-innlegg merker jeg, men pyttsann. Det er det livet mitt består av om dagen, og jeg kan ikke få nok av det!
Denne søndagen var vi i Kunes sammen med mamma og Hjalmar, der vi kjørte innover Laksefjordvidda. Det var en meget fin, og frisk tur. Jeg hadde lært fra dagen før, for da var det skikkelig kaldt. Jeg tok derfor på meg et skjerf for anledningen og det funket fjell! Det var jo ikke like kaldt på søndagen, som på lørdagen, men føler det skjerfet hjalp uansett. Nydelig lys hadde vi også. Solen har jo begynt å titte frem over fjellet, og lager mange fine farger på himmelen. Denne tiden på året er jo helt magisk, selv om det er litt kaldt.
I dag har jeg levert snøscooteren min på førstegangsservice. Den er rullet nesten 700 km. Tenk det.. 700 km på rundt 1,5 måned. Jeg tror faktisk aldri jeg har kjørt så mye på så kort tid før.. til å være i januar enda! Vi har også siste dagen i januar i dag, før vi bikker over til februar. Januar har vært en fin måned hittil, selv om jeg har hatt mine dager. Enkelte dager har vært tøff, det skal jeg ærlig innrømme. Livet er ingen dans på roser, men jeg kommer meg igjennom det. Et ordtak jeg sier til meg selv hver gang jeg har en dårlig dag; Breathe. It´s just a bad day, not a bad life. Jeg må bare ta en dag av gangen, og se hva som skjer. Nyte det som er her og nå. Turene er noe å se frem til.
Årets første måned har foreløpig vært ganske fin, egentlig. Det har både vært travelt, og fint på samme tid. Har fått tid å nyte livet litt i mellom alle etappene med travle dager. Denne søndagen, så vi også solen for første gang i år. Jeg, mamma, Hjalmar og Daniel kjørte snøcooter hjemmefra og opp til Skoganvarre, og ned igjen. En veldig fin tur, i fint vær, da vi så solen titte opp fra fjellene, etter en lang mørkeperiode. Det var som å se lyset i enden av tunnelen. For min del er jeg veldig glad i mørketiden, da jeg sover så utrolig godt, og at lyset på dagen blir så utrolig vakkert. Det er helt spesielt, og jeg elsker det.
Det har blitt mange fine turer hittil, og jeg er ganske fornøyd med innkjøpet for årets vintersesong. Snøscooteren min har allerede bikket 500 km (begynner å nærme seg 550 km), bare siden jeg hentet den i midten av desember. Jeg er faktisk mer enn fornøyd. Den har gitt meg mye glede gjennom denne lille tiden.
Jeg har ikke gjort så veldig mye annet enn scooterkjøring dette året. Jeg og Sebastiaan har derimot fått flere fine turer, og mange fine treningsøkter denne måneden, selv om jeg har vært litt lat én uke. Vi hadde tidenes beste tur forrige onsdag, sammen med to andre hester. Vi fikk en god dose med miljøtrening, samt sprunget litt, som var utrolig gøy. I tillegg har jeg fått være med Silje på kjøretur med lillehesten, Castelle, og det er så utrolig koselig.
Jeg og Leo har det også veldig fint om dagen. Han var nylig hos veterinæren for å trekke nok en tann, og det gikk ganske greit. Stakkar liten har snart ikke flere tenner igjen. Det har det siste året blitt mange turer til veterinæren for å ta vare på de få tennene han har, samt trekke de tennene som har måtte gi tapt. Men, han virker fornøyd, og det er det viktigste for den minste.
Hvor skal man starte? For et år det har vært.. Jeg er helt rystet. Jeg så igjennom bilder som er tatt dette året, og da innså jeg hvor mye som faktisk har skjedd. Det som jeg trodde har skjedd over litt lengre tid enn ett år, har faktisk skjedd i år. Det er ubeskrivelig.
Dette året startet med en fortreffelig feiring sammen med mamma og gjengen. Vinteren fortsatte med myyyeeeee snø i februar, utrolige mengder snø. Mange fine turer gjennom hele sesongen, både fisketurer og kjøreturer. Lange, som korte. Det ble en påsketur fra Kunes til Børselv på scooter sammen med mamma og Hjalmar, en lang fin tur. Scooter sesongen i år var også lang, for den første helgen i mai dro vi på telttur på Laksefjordvidda. Teltturen ingen av oss glemmer. Der jeg og Daniel prøvde fredagen å komme oss opp, men været satt en stopper fra å finne mamma og Hjalmar i stormen. Det ble likevel en uforglemmelig tur da vi kom oss opp til de på lørdag. Jeg har beskrevet hele turen nærmere i dette innlegget: En uforglemmelig tur.
Gjennom vinteren sto også hestene på storstallen, som gjorde at jeg fikk mange fine turer i bygda på Sebastiaan, og et nytt vennskap med Silje blomstret opp. Jevnlig begynte vi å holde på med føllet hennes Castelle, som vi har døpt “lillehesten”. Castelle fylte to år dette året, og vi (meg) har allerede begynt å ri henne litt. Det er utrolig gøy å være med på prosessen, og sammen lærer vi utrolig mye.
Våren kom, vi dro frem campingvogna og dro på flere turer rundt omkring. Noen turer alene, og noen turer med mamma og Hjalmar. I nydelige omgivelser. Grillet masse mat på bålet, kost oss i solen, gått flere turer, men også kost oss inne mens regnet hamrer mot taket. Livet på camping er elsk.
Sommerferien nærmet seg, og da var det bare å pakke. Tre uker skulle tilbringes hjemmefra. Alle tre ukene i ferien. Campingvognen ble pakket med både klær, utstyr og mat, før vi la ut på veien og plukket lillebror med oss i Narvik. Vi kjørte Norge på langs, og brukte én uke nedover. Vi stoppet der det passet oss, utforsket det vi ville og hadde det utrolig fint langs veien. Trondheim, Rampestreken, Lindesnes, Kragerø var bare noen av stoppene vi hadde.
Den neste uken av ferien brukte vi hos gjengen i Sandefjord, og fant på mye rart; Gokart, bowling, fine turer, Oslotur, Hvaler og mye annet gøy. Den siste dagen vi tilbringte sørpå, var dagen guttene dro til Rudskogen for å kjøre bil på bane. Sportsbil. Det var gøy det! Etter en fin uke sørpå, startet vi nordover igjen, med et lite stopp innom Bodø. Hvor vi tilbringte hele dagen, på flymuseum og spiste en meget god middag på Egon. Vi levnet lillebror i Narvik, før jeg og Daniel kjørte siste etappe hjem. De siste dagene av ferien ble brukt til å rydde ut av vognen, og slappe av i nydelig Finnmarksnatur.
Høsten har bydd på mye. Vi solgte XC70en, flydd til Trondheim å hentet ny bil, Volvo V60 Hybrid. Vi har vært i vedskogen med pappa. Jeg har handlet meg helt ny snøscooter; historien om den er veldig artig. Jeg hadde jo egentlig ikke planlagt noe ny snøscooter den nærmeste tiden, men da vi gikk inn på Midt-Finnmark Motor på snøscooterens dag, falt jeg pladask for mitt nye vidunder. Den måtte jeg ha. Jeg sjekket økonomien, forsikring og søkte om lån. Vipps, så var jeg eier av en ny Yamaha.
Julen gikk unna som et svisj, og nå er vi allerede i 2022. Et nytt år står for tur, og jeg er meget spent på hvordan dette året utvikler seg. Jeg har ingen idé om hva fremtiden vil bringe, men en ting er hvert fall sikkert; jeg skal gjøre det beste ut av det jeg har.♥️
Jeg pakker meg inn i klær, da telefonen min forteller meg at det er minus 15 grader ute. Snøen knaser under skoene mine, mens jeg pakker bilen. Jeg trekker inn frisk og kald luft, mens blikket hviler på sola som prøver å trenge seg opp fra fjellet og kaster et magisk lys over himmelen. Jeg elsker virkelig Finnmark, og denne tiden på året. Det er så vakkert.
Jeg setter kursen mot Skoganvarre. Ut på tur. Frosttåka ligger som et lite teppe over Øvrevann i Skoganvarre. Jeg kaster et blikk på temperaturen idet jeg parkerer; minus 21 grader. Her er det bare å kle på seg. Jeg orker ikke prøve å kle på meg ute engang, og kryper derfor i baksetet. Det er knotete, men det går. Bilen min er kanskje liten, men jeg er jo ikke noe større. Det er lysnet enda litt mer da jeg har lastet av og klar til å starte, tåka er også borte.
Minusgradene biter i kinnene og nesetuppen. Det er helt stille ute. Her, midt på vannet, langt unna bebyggelse. Den eneste lyden er isen som rører seg under meg og snøscooteren, knaker. Fjellene omkranser det lille, islagte vannet, mens det nydelige lyset brer seg over himmelen. Løypene hit var litt humpete, men det gjorde ingenting. Det var fint å få kjørt litt snøscooter. Bare meg og naturen. Jeg blir sittende litt, her ute på vannet og bare nyte alt, før jeg suser videre.
Det var fint med en kald og frisk tur, men det var også godt å komme inn i en varm dusj etterpå. Både 1. og 2. juledag har jeg lugget langflat på sofaen under pleddet sammen med mamma heeeele dagen, tatt noen små powernaps, lest litt osv.. så det var godt å røre seg litt denne mandagen. Jeg kjente jeg virkelig trengte denne ferien.
Fortsatt god jul, og ha en utrolig fin romjul alle sammen!
Apropos julegaver. Jeg har gitt meg selv årets julegave.. jeg har nemlig kjøpt meg en helt ny snøscooter! En fleske ny Yamaha Sidewinder XTX, fra Midt-Finnmark Motor. Den er heeelt nyyyydelig, og jeg er super fornøyd. Det kaller jeg julegaven sin det..
Jeg har faktisk hatt den noen uker, hentet den på butikken 10. desember. Da var gliset mitt bra stort. Det var ganske surrealistisk at det sto 0 km i displayet. Det varte ikke så lenge da, for det har allerede blitt fire turer til fjellet for å komme i gang med innkjøringen. På søndag bikket den akkurat 160 km da vi parkerte ved hengeren. Jeg gleder meg masse til flere turer gjennom vinteren på denne her.
Det er ganske ofte jeg hører “å kjøpe helt nytt kjøretøy er tapsprosjekt”. Selvfølgelig, men hva er ikke det? Nesten alt man kjøper, får man mindre igjen for dersom man selger. Noen må jo faktisk kjøpe helt ny også, for at den skal være brukt om noen år. Jeg kjøpte helt ny, av flere grunner. Jeg hadde lyst, jeg hadde mulighet, og akkurat denne kommer det ikke så fryktelig mange av til Norge.
I år sliter jeg virkelig med julestemning. Jeg har ikke fått følelsen av jul riktig enda, og det er bare noen dager igjen til julaften. Jeg tror det har en sammenheng med at jeg har vært fryktelig stresset i det siste, og har hatt mye på agendaen. Mange tanker, og slikt. Eller det faktum at jeg var skikkelig sein med julegavehandelen.
Hvert år pleier de fleste julegavene å være handlet inn klar til desember, slik at jeg bare kan pakke de inn. Men ikke i år. Jeg ble ferdig med julegavene denne helgen. Skal ærlig innrømme at jeg ikke var stresset av den grunn, selv om det bare var seks dager til julaften. Jeg hadde en god plan på hva jeg skulle gi til de forskjellige, og det gjorde handelen fin og enkel.
Jeg handlet også de aller fleste julegavene her i bygda, lokalt. Det syns jeg er viktig, ettersom jeg gjerne vil ha butikkene i bygda. Vi har ikke så mange butikker, men vi har et veldig godt utvalg til å være en så liten plass, med ikke så alt for mange innbyggere. Det gir meg en ekstra motivasjon til å beholde butikkene her.
Jeg fikk litt mer julestemning da jeg pakket inn gavene. Det er så gøy å finne på løsninger for pakkene, så mottaker ikke klarer å gjette hva som er inni. Jeg og Daniel pakker bestandig lillebror sin gave inn på en artig måte, så han ikke har peiling på hva som er inni. Det blir gøy å se reaksjonen hans i år, som alle andre år.
For en start på helgen! Jeg og Mathias (stebroren min/kollegaen min) kjørte til Alta torsdag kveld, for å ta inn på hotell. Vi skulle på sveisekurs denne fredagen, og det var mye bedre å kjøre over fjellene torsdag kveld, enn å starte super tidlig fredag morgen. Jeg digger jo i tillegg netter på hotell, bra hotell vel og merke, og da gjør det meg ingenting at opplæringskontoret fikser! Thon hotel i Alta er jo meget fint enda (ikke spons).
Med utsikt ut mot Nordlyskatedralen enda! Utrolig bra rom.
Etter å sjekket inn, parkert bilen og slengt bagen på gulvet, kasta jeg klærne og gikk rett i dusjen. Der ble jeg stående ganske lenge i det varme vannet. Tankene fløy avgårde, og det var ganske digg å stå der. Jeg tømte sikkert halve hotellet for varmt vann der jeg sto. Det er kanskje en av favoritt tingene jeg gjør når jeg er på hotell, tar en laaaang og varm dusj, før jeg kryper under dyna for kvelden. Så der lå jeg en stund i stillhet før jeg sovnet, ingen lyder på. Det var bare meg og susingen fra ventilasjonen.
En annen ting jeg syntes er sykt digg med hotellopphold, det er frokosten. Det er luksus å bare kunne gå å hente ferdig lagd, god mat. Det er liksom litt utenom det vanlige, for jeg spiser ikke egg og bacon til vanlig, fordi jeg er for lat til å lage det. På hotell er det jo bare å hente, og det er jo så godt!
Så digg frokost!
Det gikk bra på kurs også. Jeg har aldri sveist før, så vidt vært borti et sveiseapparat. Jeg var derfor meget nervøs, og hadde litt prestasjonsangst for hele opplegget. Masse nye mennesker, og gjøre noe jeg aldri har gjort før.. men det gikk! Bedre enn jeg hadde forventet faktisk. Til at jeg aldri har gjort dette før, så syns jeg det ble bra.
Så snart jeg og Mathias var der var vi egentlig ganske klar til å starte hjem, men vi måtte spise litt først. Vi hadde jo ikke spist siden frokost, vi var alt for ivrig med å sveise, så vi glemte helt å ta lunsj. Vi stakk derfor innom Uno Café, og måtte innom noen butikker for mamma og Hjalmar.
Selv om det er ganske chill å være på hotell, er det ganske greit å komme hjem igjen også. Borte bra, men hjemme best! ♥️
Det er en god stund siden jeg har vært innom her. Jeg har måtte lande litt etter ferien, og komme inn i hverdagsrutinene igjen. Den siste tiden har det vært mye. Jeg tenker mye. Det skjer litt av hvert oppe i mitt lille hode. Så mye, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt.
Så fin bildene av den ble..!
Anyway. Siden sist har vi fått solgt XC70´en. Det gikk veldig fort, fortere enn vi hadde trodd. Vi kjørte den til Narvik, hvor kjøper kom i møte for å hente den. Den helgen fikk vi samtidig vært litt sammen med lillebror. Samme dag som den bilen dro, kjøpte faktisk Daniel ny. Den kunne vi ikke hente før to helger senere, i Trondheim. En fin, hvit Volvo V60 Hybrid. Ganske så fornøyd med den ja, og turen oppover gikk ganske så fint.
Vi har også vært i vedskogen, sammen med pappa, for å stable opp skjulene til vinteren. Det gjør det mulig å hente veden på vinteren. Jeg vil si det var en vellykket dag i skogen, og gjorde det ekstra godt å ligge på sofaen resten av kvelden. Skal Vi Danse er jo tilbake på skjermen, så nå er mine lørdagskvelder fremover spikret.
Ellers har jeg kommet meg tilbake i stallen. Jeg og Sebastiaan har begynt opptreningen igjen etter sommerferien. Det var godt å komme tilbake i salen. Nå prøver jeg bare å utnytte lyset, mens vi enda har det. Fram til mørket faller på, prøver vi å få turer hver torsdag og hittil har vi fått det til. Så jeg er ganske fornøyd.
Dette var den siste uken med ferie, og nå er det tilbake til hverdagen og jobb. Jeg kunne godt tenkt meg å ha hvert fall én uke til med ferie, men plikten kaller.Denne ferien har vært ganske så fin, sammen med Daniel, lillebror og Benedicte. Turen sørover gikk over all forventning, og vi fikk sett mye av Norge. Det er ikke så aller verst i vårt eget land, og jeg klarer fint å feriere her uten å måtte reise utenlands. Vi fikk gjort utrolig mye i Sandefjord hos familien til Daniel, ikke minst fartet litt rundt, både til Oslo, Hvaler og Skien.
Det gamle kontrolltårnet i Bodø. Ganske stilig.
Turen hjem igjen, gikk ganske bra. Vi gjorde et kjapt lite stopp i Bodø, før vi kjørte helt hjem. Her besøkte vi flymuseet, ganske interessant faktisk, og guttene fikk flydd i flysimulator (noe de syns var veldig gøy). Deretter tok vi en ganske fancy middag på Egon, der hele gjengen ble stappmett på biff i forskjellige varianter. Jeg vil si det var en fin avslutning på vår ferie sammen, da vi skulle levne lillebror i Narvik.
Masse fly hengende i taket.Guttene ute å flyr i Bodø. Ganske kult med simulator!Mmmm! Min heftige biffsnadder.. Jeg angret litt på at jeg bestilte ekstra kjøtt, for du søte så mett jeg ble.
Vi fikk ikke startet mot Narvik før klokken bikket syv den torsdags ettermiddagen, som gjorde at det ble en ganske sein kveld på oss. Vi møtte på en del veiarbeid, og ble stående en stund i Narvik å vente på følgebilen. Lillebror dro hjem til seg, mens jeg og Daniel kjørte litt utfor Narvik for å sove. Ganske greit med vogn, da man kan stoppe å sove hvor som helst.
Ganske så fin frokostutsikt.
Vi fikk en ganske fin utsikt den siste frokosten langs veien. Ganske beroligende morgen også, da det regnet på starten av dagen. Vi rullet inn på gårdsplassen hjemme litt over klokken åtte fredags kveld. Vi fikk derfor litt tid å tømme vogna, før jeg tok en tur innom en venninne. Det var ganske koselig. Nå begynner det jo å bli mørkt på kveldstid også, så telysene fyller stuen!
De siste dagene av ferien har blitt bruktt på å rengjøre vogna, og gjøre den klar for nye turer. Daniel har fått vasket bilen, for den SÅ IKKE UT når vi kom hjem (usj). Jeg har kjørt en venninne til Hammerfest for å hente bil, tatt en fin lunsj, samt vært en tur innom hytta for å hilse på pappa. Jeg og Daniel har tatt bilder av bilen til salgsannonse, og da ble min lørdagskveld å redigere bilder: heh, livet som edru. I dag har jeg ryddet huset, og skal få tid å vaske badet, men akkurat nå sitter jeg å chiller i sofaen. Stresser absolutt ikke, skal NYTE siste dag med ferie, for i morgen slår den harde virkeligheten inn.
Artig fakta om det bildet her; rett etter at det ble tatt måtte vi flykte inn på grunn av mengden veps som samlet seg rundt grillmaten. Jaja, det så nu idyllisk ut om ikke annet.
Våre dager i Sandefjord hos Therese og Roman har vært eksepsjonelle. Vi har storkost oss alle sammen. Spist mye god mat, og brukt tiden til å bare ha ferie. Det er greit med en slik uke også, ikke bare farte rundt.
Likevel.. Mandag hadde vi bestemt oss for å dra en tur inn til Oslo. Dagen startet med en timeplan på badet.. da hele huset (7 stk) skulle være ute innen klokken bikket 09, med bare ett bad tilgjengelig og samtlige skulle dusje. Det gikk overraskende bra skal jeg si. Vi var flinke. Vi kom oss ut i tide, hele gjengen.
Dagen ble brukt til å suse rundt på el-sparkesykkel i hovedstaden, samt at jeg og Benedicte gikk innom tre butikker. Vi fikk også spist litt på Max, og tatt en is på Tjuvholmen. Da værmeldingen hadde lovet full sol, 22 varmegrader og nesten ikke et vindpust, hadde jeg bare tatt på meg en t-skjorte for anledningen. I realiteten fikk jeg bare 17-18 grader, sol imellom skylagene og en god del mer vind enn lovet, og måtte derfor gå til innkjøp av en genser.. Det stoppet ikke dagen fra å bli fin da!
Vi tok bussen tilbake til bilen rundt halv fem den ettermiddagen, men vi var langt ifra ferdig. Neste stopp: Oslo Fashion Outlet på Vestby.Her ble det brukt både tid, og penger! Jeg har aldri vært her tidligere, og fikk jo mye fint til en grei pris. Jeg kom hjem med tre nye gensere, og en ny bikinitopp, så jeg er ganske fornøyd! Vi var faktisk nesten 13 timer ute av døren, så det var ganske godt å legge seg den kvelden.
Ellers har den siste uken blitt brukt på å slappe av, kose oss og bare gjøre det vi har hatt lyst til. Vi har bowlet, spilt mye biljard, shoppet, spist is, sett masse serie, badet.. for å nevne noe. Vi har kommet oss på Subway, da det er lenge siden vi har spist der. Det var meget godt. Jeg har til og med kjørt Gokart! Jeg har kjørt hvert fall to ganger når jeg var mindre, men dette vil jeg si er første gang jeg faktisk har kjørt Gokart, som jeg husker noe av. Jeg var faktisk litt redd i begynnelsen, hadde null peiling på hva jeg holdt på med, men det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Imponert over meg selv.
Krabbefiske en torsdag kveld.Mmm!Den pizzaen her var utrolig god! Stekt på stein i grillen, mmm!
På lørdag tok vi turen til Hvaler, hvor onkel bor. Lille nevøen min hadde bursdag, og den skulle feires! Det er ganske lenge siden jeg har sett dem, så det var utrolig koselig å stikke en tur innom, mens vi alt var her nede. Det ble mat, kake, hyggelig prat og en god match med bordtennis i hagen.
Mandag, dagen jeg vet to stk har ventet på. Jeg har til og med gledet meg. I februar kjøpte jeg og mamma bursdagsgave til lillebror og Daniel; de skulle få kjøre sportsbil på bane! Lillebror valgte å kjøre en McLaren 570S Spider, mens Daniel valgte å kjøre en Mercedes-AMG GT R, som de skulle få kjøre fire runder på Rudskogen Motorsenter. Trur du ikke guttene koste seg? Suse rundt banen i den farten de ønsket, i en bil til noen millioner. Det så hvert fall gøy ut!
Lillebror i den oransje McLaren bilen!Daniel på vei inn i den grønne, fine Mercedesen!Tru om han er litt spent..?Fin bil da!Daniel i farta!Nice.
I dag har vi pakket sammen sakene våre, handlet inn matvarer og fyllt opp campingvognen. Det var på tide å vende nesen hjemover. Lillebror hadde kjøretimer på motorsykkel i dag, så startet derfor noen timer etter oss. Vi har nå stoppet slik at han kan ta oss igjen, og står på en rasteplass for natten. Det ga meg derfor tid å oppdatere mine sosiale medier og bloggen.
Vi er kommet godt i gang med ferien, og må si det er ganske godt med litt fri. En etterlengtet ferie.Jeg og Daniel jobbet lenge tirsdagen før ferien, slik at vi kunne avspasere etter lunsj på fredagen, og komme oss ut på veien tidligere.Campingvognen var ferdig pakket på torsdag, og det eneste som manglet var noen småting.
Planen for ferien var norgesferie med campingvogn på slep. Vi skulle ende opp i Sandefjord, men vi ville kjøre innom alle de plassene vi ønsket, og skulle for første gang kjøre vestlandet. Jeg har gledet meg hele sommeren til denne turen.
Gjennom hele landet har vi funnet flere fine steder å sove for natten, og vi har ikke stresset med å komme oss avgårde. Fin, rolig morgen.
Frem til nå har vi storkost oss. Vi har hatt det ganske fint på veien, og er faktisk ikke lei bilkjøring. Første kosestoppet etter å hentet lillebror i Narvik, var i Trondheim. Ingen av oss har vært der, bare landet med fly på flyplassen, og kjørt gjennom de gangene vi har kjørt bil.Vi stoppet på Storsand Gård Camping, spiste en digg middag i nydelig vær på rundt 26 grader, før vi dro avgårde til byen. Vi fant frem VOI-appen på jakt etter el-sparkesykler. Nu skulle vi utforske byen!Trondheim er egentlig en ganske fin by. Vi suste rundt i mellom 2-3 timer, og fikk sett ganske mye. Gøy var det også.
Vi har også funnet noen fine campingplasser, hvor vi hadde tømme muligheter, og benytte dusj.Det var ganske gøy å utforske Trondheim på el sparkesykkel.
Turen gikk videre til Åndalsnes neste dag. Vi fant frem til en koselig liten campingplass, kalt Mjelva camping, hvor vi campet. Her grillet vi også digg mat før vi begynte å utforske. Guttene badet, mens jeg og Leo vasset litt, før vi kledde oss om. Vi gjorde oss klar for det vi var kommet hit for å gjøre. Vi skulle nemlig gå opp Rampestreken..
Da vi var kommet halvveis tenkte jeg; hva er det jeg har sagt ja til?! Fysøren det var tungt, men jeg gikk videre. Svetten rant. Kanskje ikke det mest idelle å gå opp der i +23°C..? Da det var 100 høydemeter igjen til toppen, begynte den vanskelige delen for meg. Den delen Daniel ikke trodde jeg kom til å gjennomføre på grunn av høydeskrekken. Å det skjønner jeg. Fyyy.. jeg fikk noen små sammenbrudd på vei opp der, men med støttende ord fra både lillebror og Daniel, min egen viljestyrke til å trosse redselen og mine egne tapre føtter, kom jeg faktisk opp! Det va f**** skummelt, men jeg kom opp. Utsikten var sinnssyk, og nå kan jeg faktisk si jeg har vært der. Herregud jeg er imponert over meg selv.
Jeg turte ikke gå ut på den der..Wooow, for en utsikt!
Dagen etter dro vi en liten tur innom Ålesund, spiste litt god mat, og lekte litt turist før vi kjørte videre. Det var egentlig ganske fint i Ålesund, selv om været var så som så. Overskyet, men varmt. Det var egentlig en fin dag å gå rundt i byen, slik at man ikke ble så svett.
Ålesund var ganske fint.
Etter en fin natt på en ganske rolig rasteplass, brukte vi hele dagen på kjøring. Vi suste forbi både Bergen og Stavanger, og kom oss helt ned til Lindesnes. Vi stoppet ikke i de store byene av to grunner: det var ikke det rette været for en “visit” til Bergen, dit kan vi dessuten fly når vi måtte ønske. Stavanger har vi alle vært i, opptil flere ganger og det var ingenting vi ønsket å utforske nærmere der.
Lindesnes tok vi dagen etter, da lillebror aldri har vært på Lindesnes fyr. Det var både styrtregn og vind, men når det ble et raskt lite opphold i været løp Daniel og lillebror opp til fyret. Vi kjørte tilbake til campingvognen, pakket den og startet videre mot Kristiansand. Her har jo vi bodd, og kjørte egentlig bare rett til Ikea for å gjøre et ærende for lillesøster. I Grimstad ble det et lite matpause på McDonalds, faktisk første måltidet der denne turen. Vi har stort sett lagd middagen i vogna gjennom hele turen.
Siste stopp var i Kragerø. Været var NYDELIG, og det var nesten litt for varmt.. Kragerø var en fin plass. Vi var likevel ikke der så lenge, da vi ville komme oss til Sandefjord for å bade. Det var så fryktelig varmt.
Hittil har vi kjørt litt over 3000 km, og vært på veien i én uke. Nå har vi parkert campingvognen for hvert fall én ukes tid, og skal tilbringe tid hos Therese og gjengen i Sandefjord. Chille. Kose oss. Gjøre ting vi vil. Ha FERIE! Første del av ferien er gjennomført, så nå gleder jeg meg til resten. ❤️
Det er sjeldent gradestokken bikker over 25 grader i det fylket her, men når det gjør det, blir det utholdelig varmt. Forrige uke hadde vi helt opp i 34 grader (bilen sa egentlig 36, men den offisielle målingen var 34) i Lakselv, og det var helt vilt.
Jeg syns oppriktig at når gradestokken bikker over 25 grader her, skulle det vært obligatorisk fri. Vi har så sjeldent disse temperaturene, og de burde NYTES. Det er jo dessuten nesten umulig å jobbe da.
Forrige mandag brukte vi hele dagen ute etter jobb. Vi tok med oss litt mat, og grillet langs elva. Guttene badet, mens jeg og mamma satt langs elvekanten på hvert vår pledd i solen og så på. Selv om solen forsvant bak noen skyer, koste vi oss. Resten av uken gikk jeg store deler av tiden i shorts, spiste en god del is og var litt overalt egentlig. Brukte mye av tiden ute.
Denne uken har det ikke vært like varmt. Knapt 20 grader. Meteorologene har jo spådd at det litt kjøligere været nå kommer til nord. I går regnet det, litt grått vær, og jeg syns det var litt koselig. Behagelig å ligge å høre på før man sku sovne. Jeg håper på flere sene kvelder med litt regn. På morgenen igjen kan det fint være sol, og behagelig vær til å tilbringe tiden ute.
Datoen er 23. juni. Pappa var den som ga meg nyheten, over telefonen. Det sjokket som slo gjennom meg når han fortalte at tante var gått bort, det var ubegripelig. Det er lenge siden noen har gått bort så brått. Så plutselig. Så brutalt. Aldri på den måten.
Jo lengere vi pratet, jo mer gikk det opp for meg. På slutten av samtalen, klarte ingen av oss å si ordentlig hadet. Vi hvisket, før vi la på. Tårene rant, og jeg fikk ikke frem et ord. Dødsfallet slo meg hardt. Det var så uventet. Det var ingenting jeg så for meg komme. Alle tidligere dødsfall, har jeg vært såpass forberedt på gjennom alderdom og sykdom. Ikke denne. Ikke nu.
Jeg trodde perioden med begravelser nå ville roe seg litt. Jeg har én bestefar igjen, og ingen av mine tanter og onkler er gamle nok til å dø av alderdom. Men livet skjer. Jeg måtte i nok en begravelse. Jeg måtte legge nok et kjært familiemedlem i jorden. Det er som såret aldri får gro, før det blir revet opp igjen.
Begravelsen i seg selv var veldig fin. Det hvite rosehavet rundt kisten satte et preg på hvor sårt dette var. Vi var samlet, alle våre nære og kjære, og sto sammen gjennom den tøffe dagen.
Men når alt er forbi Høres ingenting lenger Ingenting Og det høres.
Hvil i fred tante❤️
Brått ble du revet fra oss. Forlot oss alle i sjokk og sorg. Du vil bli savnet. Hvil i fred tante.
Da er endelig campingsesongen i gang! Jeg og Daniel har allerede vært to turer med vogna i år, og vi gleder oss til fortsettelsen. Det er så fint å dra ut på turer i fin natur, og virkelig slappe av når man har ingen forstyrrelser. Når vi er i vogna, ser vi enten på serie eller spiller spill.
Denne helgen har vi vært i Chappiljok. Vi dro selv om været for helgen var elendig, og tenkte at det uansett er koselig å sitte i vogna når det regner. Sånn ble det ikke. Det været som var meldt, kom aldri. Da vi sto opp lørdags morgen var det mye vind eneste, og vi gikk oss en liten tur.
Senere, etter å sett litt på serie, ble det helt vindstille og vi gikk en til tur og bålet litt. Det var først når vi gikk i vogna igjen at det begynte å regne, og vinden tok seg opp. Vi la oss derfor i senga, og satt på en film. Vi ser nesten aldri film. For en deilig helg det har vært. Nå kan bare uken komme.
Jeg kikker på meg selv i speilet, med et undrende blikk. Så rart å se seg selv. I et speil. Er det virkelig sånn jeg ser ut? Er det sånn andre ser meg? Hvordan ser jeg ut for dem? Det er så rart. Noen dager når jeg ser meg i speilet, føler jeg meg så bra. Jeg ser bra ut. Jeg er fornøyd. Andre dager når jeg ser på meg selv, er jeg misfornøyd. Håret ligger ikke som jeg vil. Dobbelhaka kommer litt mer frem. Jeg ser den. Den er der. Det samme bildet, kan se totalt forskjellig ut fra dag til dag.
Alle har gode og dårlige dager. Det er normalt.
Selv om jeg har så mye å være takknemlig for. Selv om jeg har det utrolig bra. Så er det mange ganger jeg bare føler meg helt tom. Jeg føler ingenting gir mening. Livet gir ikke mening. Hvorfor meg? Hvorfor her? Hvorfor nå? Så mange tanker. Så få svar.
Mange ganger så undrer jeg over livet. Det er så rart. At vi mennesker er så like, men likevel så ulike. Vi tar valg basert på hva som gjør hver enkelt lykkelig. Vi har forskjellig syn på ting. Vi reagerer forskjellig, og vi har ulike følelser.
Jeg undrer over hvordan verden og vi fungerer. At det finnes dag og natt. Hvordan vi står opp hver dag. Hvordan vi går å legger oss når vi blir trøtt. Hvordan vi lever. Puster. Ser. Lukter. Hører. Føler. En dag, er vi ikke lenger her. Vi eksisterer ikke. Vi er borte. Bare er i minnet til de vi en gang var glad i. Hvordan har de det etterpå? Så blir vi glemt. Litt etter litt.
Den første teltturen på fjellet, på seks år! Utrolig fint selskap, og mange fine minner som ble skapt denne helgen. Etter å kjempet noen timer i uværet på fredag, fikk vi kost oss masse i teltet på lørdag, og hatt en super fin søndag utendørs.
Turen startet fredag. Vi skulle opp på Laksefjordvidda, og overnatte i telt sammen med mamma og Hjalmar. De hadde allerede vært der siden onsdag. Været hadde vært vekslende hele dagen, men vi planla å komme oss til Kunes hvert fall. Derfra kunne vi se an været. Alt var pakket ferdig og bilene sto klar. Det var bare å spise litt etter jobb, før vi startet over fjellet.
Bilturen over til Kunes gikk fabelaktig. På Børselvfjellet var det null vind og bare noen skyer. Vi bestemte oss derfor for å prøve oss på å kjøre til mamma og Hjalmar som allerede var på fjellet. Vi visste at det var en liten storm på tur, men ettersom vi var godt utstyrt med både soveposer, fjellduk, mat, drikke og flere skiftemuligheter, valgte vi å starte. Vi hadde pakket for en fjelltur, så dersom det skulle blåse opp var vi forberedt.
Jeg er hvert fall veldig klar for tur!
Og det gjorde det.
Vi møtte det dårlige været. Det var en opplevelse, men hverken jeg eller Daniel fikk panikk da vi ikke så noe. Vi lo litt når vi kjørte rundt i sikksakk, på jakt etter løypestikker. Midt i alt klarte jeg å tippe også, da jeg traff en liten skavvel på skrå. Det gikk bra, og det var bare å rulle den rett igjen. Hah, for en kløn. Noe som gjorde det hele enda litt artigere.
Måtte selvfølgelig kløne litt, hah
Herregud, så dårlig det er stikket på Laksefjordvidda! Vi surret rundt en stund, men når vi ikke så neste stikke, og selv om vi var bare fem minutter unna mamma og Hjalmar, måtte vi bare snu. Været bedret seg ikke, og vi hadde mistet sporet. Vi måtte bare gi opp, og sett dagen etter (når vi faktisk så noe), hadde vi nok ikke klart å finne stikkene.. så dårlig var det stikket. Daniel fant frem telefonen, som han hadde hatt sporing på hele veien, og vi fulgte sporet tilbake. Minus de plassene der det bare var krusiduller, hah!
Vi har prøvd å finne løypen, hah!Her sto vi fast.. hah!
I det vi bare var noen minutter unna bilen, rett over bakkekanten, presterte Daniel å kjøre seg fast. Godt fast. Han brukte sikkert en halv time på å få den løs, ettersom han måtte gjøre det på egenhånd. Jeg hadde Leo inni scooterdressen, og det var ikke bare å gå rundt i dypsne med han.
Like før han fikk sin løs, kom det to scootere til, som også fikk problemer. Lakselvfolk de også. Vi surret i denne lille bakken hvert fall én time til, og alle de fire scooterne vi var hadde vært fast. Da vi fikk løs én, satt en annen seg fast. Mennene jobbet, og vinden virvlet snøen rundt oss.
Vel nede ved bilene igjen, tok vi med oss det vi trengte og kjørte ned til Kunes. Her har mamma og Hjalmar campingvogn, som vi søkte ly i. Været ble bare verre og verre, og jeg tenkte på de oppe på fjellet. Det var flere ganger jeg tenkte at «nå tar vinden med seg vogna», som gjorde at jeg tenkte enda mer på de i teltet, langt inne på vidda. Utslitt etter flere timer ute i stormen, falt jeg i søvn. Dyp søvn.
Denne fredagen var et sirkus. Et skikkelig sirkus.
Lørdags morgen startet med et lite problem: bare pølser som mat, men ingenting å steke dem på. Gassflaskene hadde mamma og Hjalmar tatt med til fjells, og ingen tørrmat var å finne i skapene. Det ble dermed en litt alternativ frokost: kalde pølser i lompe. Mat fikk vi i oss hvert fall!
Så, med litt ekspert hjelp, sleden hekta på og hunden i scooterdressen, kom vi oss endelig til fjells vi også! Hjalmar skulle ned til bilen å hente en ny gassflaske, så vi tok bare følge med han. Været var aldeles nydelig, og det var null problem å kjøre, kontra dagen før.
Det ble mye å fortelle hverandre, i det vi trådde inn i teltet og fikk satt oss ned. Det ble mye latter.Etter å fortalt det meste, kom vi oss alle ut av teltet, og ned på isen. Det var på tide å fiske! Jeg la meg godt til rette, i sola, med fiskepilken i hånda. Det her er virkelig livet!
Resten av lørdagen ble bare brukt til kos. Jeg, Hjalmar og Daniel dro ut å kjørte litt i området, mens mamma satt med kasserollene og disket en ganske så digg middag! Fysøren det var godt. Vi fikk spilt litt yatzy også på gulvet, før vi begynte å gjøre om teltet til soveplass. Vi fikk plass hele gjengen, og jeg sov faktisk ganske godt.
Søndagen startet med snøbyger og grått vær, men ingen vind. Vi brukte lang tid på å stå opp, lå lenge i soveposene, og bare slappet av, men gjengjeldte det med å bruke hele dagen utendørs. Først å fiske i noen timer, både mamma og Daniel fikk fisk. Jeg og Hjalmar fikk ingenting.. Vi fikk grillet litt deilig mat på bålet, og kost oss med marshmallows, før vi pakket ned hele leiren i halv seks tiden. Det var ganske deilig med en rolig søndag, der det ikke var noe stress med noe. Turen hjem gikk utmerket, med både scooter og bil.
Vinden er øredøvende. Slår i ørene. Biter i kinnene. De majestetiske fjellene ligger på hver sin side av meg, mens den hvite bakken brer seg så langt øyet kan se. Langt der borte i det fjerne forsvinner den og blir i ett med den blå himmelen. Finnmarksvidda, i sin egen prakt.
Vi suser innover vidda, på jakt etter vafler og kanelbolle med glassur. Huden slikker sol, mens vi slurper i oss varm kakao i solveggen. Den siste turen til Jotka fjellstue i år.. En ganske så fin scootersesong begynner å gå mot slutten.
Siste turen til Jotka for i år, men fjellet forteller meg liksom noe annet..
I dag, derimot, daler snøen ned fra himmelen. I store flak. Puddersnø. Ingen tinesnø. Det blir ikke vår med det første. Det er forsåvidt greit, hadde det ikke vært for at den ubrukelige kommunen vår hadde klart å søke om å få holde snøscooterløypene åpne lengre enn 1. mai.. Det er kun to løyper de har klart å få forlenget åpningen. Resten av løypenettet blir stengt etter den kommende helgen. Det er ganske kjipt. Det hadde sikkert vært ganske så mange fine helger på fjellet fremover.
Ellers, hva har skjedd i mitt liv? Egentlig veldig lite, sett bort ifra våre mange turer på fjellet i helgene. Vi går begge på jobb hele uken, og der er det mange baller å holde i luften. Vi har også laget masse god mat den siste tiden. Daniel har til og med prøvd å steke biff for første gang, og den ble jo faktisk utrolig god!
Det er jo lov å kose seg litt ekstra i ukedagene med litt grønnsaker og dipp! Mmm
Jeg og fórhesten min Sebastiaan har også endelig tatt steget videre til å ta rideturer helt alene! Jeg vet ikke, men det gikk en liten “faen” i meg etter påskeferien, og han var litt dabb på ridebanen. Jeg styrte oss ut av banen, og ut på tur. Jeg hadde forventet meg masse protester, hopp og sprell når vi begynte å komme lenger og lenger unna stallen, men neida! Hesten gikk som om han aldri har gjort noe annet. Hans første tur alene her oppe. Jeg ble mektig imponert. Wow, tenkte jeg for meg selv, og satt der egentlig bare å lurte på hvorfor i all verdens navn jeg ikke hadde gjort dette før?
